Kraft

There is a primal instinct that can not be tamed There is a destructive power that can not be named I wallow in my filth and treasure the stains Branded by the blood in my veins Hate and rage Will not be buried in time Death is certain So is the wrath of mine There is a primal instinct that can not be tamed There is a destructive power that can not be named An everlasting hatred That can not be reduced or taken away There are no limits for its desire The wrath sustain Scavengers, luders and fools My inspiration and my tools Without these empty souls My wrath would not unfold

Submitted by Corpse Grinder — Apr 25, 2025

A rebel cursed from below A devil in the eyes of those above I am a fallen angel, a god-hating demon I am a arising bandit, an erotic sinner Embracing the fruits of our sexuality It is in man’s nature to take and not to receive Folding hands, bending down on your knees Praying that divine powers will punish the likes of me But tell me are you deaf, stupid or blind ? History has showed us that man is evil Und nur die Kraft des Böses besteht In the vision of the perverted man There is a universe for others unseen An image of the darkest place to be Diagnosed with the sickness of being irreligious A degenerated form of life. Oppressed by awe. Raped by light. A rebel cursed from below A devil in the eyes of those above A deviant from god-fearing morality A fulfiller of forbidden fantasies

Submitted by BloodShrine — Apr 25, 2025

Da er mørkt Da er kaldt Mara kjem i natt Bite negler Skjelvande kropp Bankande hjarteslag Vreid fyller meg Tankane svartnar Bere på ein grenselaus angst Ljoset vitrar Mørket siger på Helvete er her no

Submitted by johnmansley — Apr 25, 2025

Fired up with the devils fuel I seek an utter high Leaving an all to boring reality Everyday, a day to die Clear, brown or red, doesn’t matter much to me I want to enter a level of ecstasy Let my veins be filled to get a thrill What doesn’t kill you only makes you ill Waking up to the demons from yesterday Aching of pain an decay I join the demons by refuelling myself Intoxication is my hideaway. Raving madness suits me fine You’ll never see me spit in the glass From the darkness of night Through the lack of daylight I am at one with the moonshine

Da var ei tid ikkje så langt vekke Då mi verd var i trygge hende Slike stunde vil eg alder meir få Slike tider er omme nå Tida står stille for meg no Eg eldast utan å gro Omverda er for meg ein skugge Alder meir vil eg føla meg trygge Eg orka ikkje sjå tilbake Og framtidi er forbi Vare ditta livet ut Er da slik da skal bli Lite rår ein øve kva som skal koma Så alt for snøgt er alt omme Ein ottast gjerne om kva som skal henda Men kva om alt allereie er enda Einsom vandar eg i mørket Leingtar sårt mot da som var Alder meir ska me møtast Mørket er alt eg har

Høyr dei skrike Høyr dei grine Dei some alder får fred Dømde te evig pine Eit liv i liding Alder nokon ende Inga forløysing Dømd te evig smerte Svikarar finnast i alle lag Syndarar tå alle slag Bak ei maska av storsinn Ligg eit likbleikt andlete å fortvile Tenk på dessa arme sjeler Neste gang du vandrar åleine Skriket som ljoma i vinden Kan vera di røyst Dømd te evig liv

Submitted by MetalElf — Apr 25, 2025

There are times when time stand still Times where there are no tomorrow Remembering the days of life The days we used to live Innocent ages our most valuable time The sense of not knowing Only increase with time It all seems like borrowed time These empty spaces seems so eternal These empty spaces can never be filled You were there in your majesty But you are not there anymore Strange how life is fading You have found peace while we mourn The gods have taken your home Back to nature you have gone Back to where we all belong Death has taken its toll

Submitted by johnmansley — Apr 25, 2025

So lagde dei lekkjone på meg og klaven kring halsen min batt. Helsa mi pinte dei tå meg, men hatet sit enno att ! Å, hadde eg kulor og knivar som rokk dit eg vilde no, Gud nåde då lensmann og skrivar, - dei lagdes snart lik båe tvo ! Å, var eg so giftig som pesten, og ill som ein eiterormstyng, Gud nåde då fengselspresten, som går her og preikar og syng ! Kvi fa’n kjem den kallen inn til meg, med song og hallelujadikt ? Kva svartaste er det han vil meg med Våset um anger og slikt ? E geig ikkje anger i bringa, og kjem eg meg ein gong på dør skal kniven på ny eg svinga, med kaldare hat enn før !

Submitted by Dahmers Fridge — Apr 25, 2025