Under ei morken rot
No lyrics have been submitted for this track yet.
Dypt inni gammalskauen bodde det et troll Med vemmelse for trær og greiner Han lengtet evig mot det åpne hav Blant blåmyras vene enger Det sies den som søker ut av skogens favn Går en sikker død i møte Men trollet svingte hammeren klokt For å skåne seg for solens vrede Hele natten hamret han Og tryllet frem et slitent trau i nattens dis Etter mange timers træl Fikk han endelig seile ut i det fri Se, han driver med havet Og havets horisonter får leve igjen Rykter om lykke er sanne Se blåmyras haller bli havtrollets hjem Der nede i dypet var en skygge stort som fjell I avgrunnens mørke hviler livets farvel Rådløs drev han natten lang Uten tegn til land i sikte Sulten tæret kropp og sinn Var drømmen om et liv til sjøs fortapt? Avgrunnen åpnet seg til havets mørke gap Trollet hev seg fryktløst inn Med dolk i hand Og hjertet fylt av hat Se, han driver med havet Og havets horisonter får leve igjen Rykter om lykke er sanne Se blåmyras haller bli havtrollets hjem
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Under bygdas nedtråkkede stier Hviler skygger av slit og strider Vi er tåke – urett av damp Rustende spader fra herrenes kamp Livets frukter og alt som krevdes Var et offer vi gav forgjeves I et land som vi bygget fram Med stolthet som likevel stammer av skam Med kappestrid mot blod og ære Skal svetten sakte oss fortære Kast ljåen og ta til våpen! Et lånt liv er dødsdømt fra dåpеn Slaver av jorden får jorden igjеn Slaver av himmelen vil brått visne hen Blodsjord! x2 Vi gav alt av vår sjel og vårt kjød Til en herre som voldte oss død Men atter en gang skal jorden bli vår Og grøden skal høstes fra åpne sår Vi er falmende treller av jorden Vår vrede skal regne fra oven Porten står åpen For de som var dødsdømt fra dåpen Et lånt liv er dødsdømt fra dåpen
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
En gravlund står av Gud forlatt Ikledd evig, hedensk natt En gikk her inn i evighet Men skal ei skjenkes himmels fred Seidmannen veiver sin barlindstav Over en hauggammal alvegrav Her vekkes minner av forfedres strid Ut av sin dvale til nyvunnet liv Liktorven brytes av en markspist hånd Fra dødsriket stiger en bortglemt ånd Daudinger oppstår fra ukristnet jord Bundet av seidmannens trolldomsord Avgrunnsporten åpnes dеr hvor døden satt sin rot De døde skal igjеn få gjøre blot Nekroalkymi! Seid er seid om verden stod i brann Seid er seid om vi stod for jordens rand Seid er seid om alle land lå øde Seid er seid om alle mann var døde En kulde brer seg over marken Gjennom margen går et gys Fruktbar jord blir om til ørken Et vintervelde lagd av is Urnorsk trolldom setter mann mot mann Hjerter vris med blod på tann Dømt til å vandre en hvileløs sti Av hedenskapets nekroalkymi
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Jeg famlet blindt mellom stokk og stein Og kjente kallet i marg og bein Villfaren var jeg på ukjent sti Jeg var alene, men endelig fri Fjellet ble nakent mot himmelens rand Jeg kløyv dets tinder så godt det gikk an Hvis jeg var viet til volvens ord Skulle jeg finne min falne bror Halvveis til verdens ende Der fant jeg hulens port Hеr møtes mann og skjebne Som spådd i volvеns kort Av urnorsk trolldom bundet Hvis kraft med makt meg tar Til siste kamp er vunnet Og jeg fra fjellet drar Jeg fulgte huleganger Til bergekongens sal Der hørtes huldresanger Bergtatt inn i hedensk grav Trøtt av de slitne og nedgåtte stier Kjente jeg høstluftens veldige savn Bortgjemt i granskog og praktfulle lier Hjemme i fjellheimens mektige favn Mørket var lagt seg og hvisket mitt navn Døden ble spådd av beksvart ravn Jeg hamret med staven og trakk min kniv Slik endte bergekongens liv Huldresangen stanset Forbannelsen ble brutt Der ved fjellets steile topp Tok ferden endelig slutt Høyt fra tåke og uværsskyer Kom endelig solen frem Med bergekongens hode på stake Vendte jeg snuten hjem Trøtt av de slitne og nedgåtte stier Kjente jeg høstluftens veldige savn Bortgjemt i granskog og praktfulle lier Hjemme i fjellheimens mektige favn Føttene sviktet og marken forsvant Jeg sto ved en åpning på verdens kant Bakken slo sprekker og solen ble svart Tiden var ute og ingen ble spart
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
No seer eg atter slike Fjøll og Dalar Som deim eg i min fyrste Ungdom saag Og sama vind den heite Panna svalar Og Gullet ligg paa Snjo, som fyrr det laag Det er eit Barnemaal, som til meg talar Og gjer' meg tankefull, men endaa fjaag Med Ungdomsminni er den Tala blandad Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
En stund var gått sia skuta dro Mannskapet svettet og bølgene slo Vi fulgte kursen for fulle seil Uvisse om at en storm var på vei Himmelen åpnet seg Vi klamret oss til stag og spleis Styrmannen druknet, og masten brakk Helvete våknet denne natt Kyklopisk tordendrønn Kapteinen ba sin siste bønn Aldri om vi kommer fra med livet i behold Fanden gir og fanden tar Glem det liv som en gang var Fandens giv for nattens nød Før vi våkner skal vi dø! Etter mange timer i stormens vrede Nådde skipet endelig havn Stanken av gjenglemt, fremfaren aske Vekket frykten i alle mann Storm! Vi fant et vertshus og slo oss ned Her kunne alle ta en øl i fred Jeg kom ved uhell til å velte et glass Og det var slik det hele gikk i dass Never fløy fra hver en kant Mens flasker knuste og blodet rant Kokken slo ut tenna på en møy han tok for fant Rundjulte rømte vi med lommer fylt av husets dram Men fra havna så vi skipet seile fra oss alle mann Fanden gir og fanden tar Glem det liv som en gang var Fandens giv for nattens nød Før vi våkner skal vi dø!
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
No lyrics have been submitted for this track yet.
Eimen av speket småfe Fryder haulden og hans vom Hungersnøden spres i hvermanns bo Men i stabburet står åtselet i ro Men en stille natt hørtes toner Attmed fossen der vettene sover Tidlig morgengry sto døren åpen Fire fenalår var stjålet fra bonden I fire uker var ugagnet pågått Vreden vokste hver eneste dag En dugget morgen fulgte han sporet Og fikk svar på hvem synderen var Solen senket seg – over åsen – fant han fossen og grimens revir Med sin ljå i hand; rettferdigheten for fire fenalår røvet fra bonden I aftenmørket, der satt det en mann I fossefallet, bak et slør av vann Der satt han og fråtset på bonden sitt fe Han hugget fossen, og grimens hode med Fossefallets toner døde denne vår Blodet forbannes, og alt for litt fenalår Fenalår!
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Volven talte om ferden hun husket: «Ingen før meg hadde våget å gå der; Der løvet hvisket og skyggene ulmet I ly av skogens mektige trær.» Jeg driver av sted Over skogens evige majestet Kraften skinner igjennom Erklærer naturens autoritet I asken jeg lette og fant Dype spor av det liv som sloknet Alt som blomstret ble visket vekk Igjen sto porten lukket Orm! Marken dør der han lydløst glider Orm! Løfter sløret av svunne tider Og åpner morgenrødens slør Orm! Gjennom løv og tornekratt I den sorte senhøsts natt Fant jeg midnattskogens kjerne I en sirkel lagd av stein Fant jeg midgardsormens tegn Ved et alter i mørket Slukt i ormebol Ditt blod skal flyte og væte vår jord Brann skal skålde lem og lær Du skal gjødsle, til markens grøde Myr på mark skal gro Rundt i evig sirkeldans Jeg skal fryktes, du skal flykte Søke tilflukt på ny Liv skal dø og svinne hen Jeg sluker min hale, og liv blir til igjen Slik menneskesønnen gang på gang har skapt En åpenbaring av sin skjebnes smed Skal alt vi akter visne og gå tapt Slik sto det skrevet, og slik skal det skje Orm! Marken dør der han lydløst glider Orm! Løfter sløret av svunne tider Og åpner morgenrødens slør Orm! Damp og morgensol Fukter mose, snart forsvinner Knusktørr jord Brann skal ete kvist og trær Tordensky skal slukke deg Og mark blir myr på ny Dugg – morgenrødens slør Skal åpnes for elver av blod Alt skal dø og svinne hen Ormen sluker halen sin Og alt blir til igjen
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Ein ferdast eismal utan lagnad Attved skogen – ein der står tyst Haustar draumar frå hug Verda står kledd i uvits slør Elda sanningar visnar og døyr Verda vert roten, øyde og hol Og kvarmanns sjel blei ormebol Gje meg røyndom, gje meg svar Og vis meg kva som ein gong var Rist dei skjulte runar Løys meg frå gløymselen Gje meg røyndom, gje meg svar Vis meg kva som ein gong var
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026