Avlivsritualer
Når rimet legger seg kvitt og solen slukner Går levende hver til sitt, og skogen våkner Kald, så kald En kropp så skral Der tennes tusen lys i hus og hytte Og blod fryser til is mot liv i bytte Kald, så kald Ditt ord var alt Vinterstid rører trollpakket på seg En gammel slekt som var født av kjøtt og blod Med tyrifakkel til vern mot varg og verre Stiger en gulblek måne over Mareheim Langt fra allfarvei Kaller mørket på meg Allting tier, kulda river Og legemet trekkes mot skogen som hvisker mitt navn Mareheim! Banesår! Dødsforakt! Frostsprengt sevje skiller ved og bark Din veike slekt får ei arve denne mark Med ondt skal ondt fordrives I efterkristtid Av hor er du kommet – til fôr skal du bli
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Turn to see you pulling my weight To find a new way to lead myself astray Oracles reveal truths too grim to be real Face to face with my ghosts I stare into eyes exposed beneath veil Embracing fall, the endless night prevails Burning oceans Witnessing the waves Windward searching Reaching for the surface Still I descend By the end I convulse as I let go The chains that bind me, no longer an obstacle Burn the bridgеs that I traversed in effort to try and keep an opеn mind An appalling state of sickness, my fate Burning oceans Witnessing the waves Windward searching Breathing without purpose Born of this rot… “At the end of the line, I remember those halcyon days of childhood with no worries, fears or regrets Now terror reigns, and takes hold of my body like a boulder on my chest.” The crux of life is that each carries his own crown of thorns The last thing you'll learn before the end is that you’ve always been alone Burning oceans Witnessing the waves Windward searching Reaching for the surface… Clawing at the gallows, I descend
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Why must I guard the night? Cloaked in white – bring forth light A shadow, unreal Followed by wandering spirals I conjure the stars Wait for the light to tear open black skies Purging the night of what haunts the minds of men The weight of the world – upon my heart Has deepened these wounds for me Confined to the womb – crawling in vain The veil of the night was frayed I throw this handful of stars Upon the night, they dampen my fall Under starlit skies, alone I wander With no one beside me but my shadow Steel weighs hеavy in my hand Protecting the realm of man I say a silеnt prayer, and cut the night as I step into the chaos The weight of the world – upon my heart Has deepened these wounds for me Framed to the wall – carrying the blame The wings of the cross bind me
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Pryl i djevelens påsyn Jorda omkring ligger mager og brakk Sott brer om seg Slekta etes opp av makk Rakt mot grava driver vi Under uårs tyranni Ånden gikk tungt hos den syke For smertene rev og slet i hans kropp Men roen falt over ham Da den surklende pusten til slutt stoppet opp Ingen flamme, intet lys Gir oss varme, gir oss ly Intet offer, ingen pris Vasker synden fra våre liv I vår nød, til englenes ve Har vår jord blitt et rettersted Fri oss fra disse helvetes pinsler Herre, hør vår bønn! «Pater noster, qui es in caelis Sanctificetur nomen tuum Adveniat regnum tuum. Fiat voluntas tua»
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Whispers weave beneath elysian songs Through sorrow and grief, to an unknown shore In sacred tongues, we sing, we soar Beneath the murmur’s paling lore A siren’s wistful chime Echoing throughout time The ancient core, leaving none awake Malicious dreams chained by their embrace Withered, hollow, breathing, clawing Burning lies of what came before Fleeting truths of sheltered reverеnds Cursing our minds with tales of rotten lore Likе a siren's wistful chime Echoing throughout time In sacred tongues, we sing, we soar Beneath the murmur’s paling lore In this chorus, free from construe A hidden sting of this naivety we cling to
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Gjennom stein Og marg og bein Åndsfordriv – vekk fra meg Forarget mark – blodstilt Hegnet om av skogens kalv Nekrotisk avlivskunsts forakt (Et gys kom over meg i natt) Knuste knokler – skogens vokter Inngått i dødens pakt Når allting stilner Og lyset slukner (all den tid vi har levd) Midtvinter river Når lysten siver ut… Ut av livet Mørke kretser danser vilt Skarpe torner til liv forspilt Avlivsritualer eter sjel til aftensmat Når en fjellside brister og ramler Og støvet som legger seg falmer Ligger kroppen din likblek og gråaktig Blod som hamret i årene fryser til (is) Gamle kilder bruser og sildrer Iskald knekkes din vilje Lyset som brant er blitt borte igjen Aldri skal du finne veien hjem…
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026
Vinterens jerngrep løsner sitt tak Og frosten drives i eksil Bak åsen går månen stille ned Himmelranden lysner med et siste livsinnpust Ånden driver Utbrent fra usagte ord Salt strøs i sår Sjelen jevnes med jord Gud! Gi meg endelig fred Og fri meg fra valgenes kval Kan du se meg i min nød Allting blir til ingenting I viljens siste glød Natten svinner hen Og stjеrner faller til jord Angst brer om sеg som før Sjelen søker innover Og aksler der sin bør Når alt er omme Og din tid er forbi (Til slutt så har du glemt Mye mer enn du har skjønt) En arv som setter spor (Til slutt så har du rømt Mye mer enn du har drømt)
Submitted by VladTheImpaler666 — Jul 08, 2026