Substratum

Listen, do you hear me now Singing in your mind? Feel my screams that chills this night Over land and river Come and break an oath with me The one that makes you laugh With fancy daggers carving names Upon your mental wall I sold my world for its and bits Ready to declair War upon this throne of man Wicked woman, wicked man Wicked man, wicker man, wicker man, wicker man Give me peace Wicked woman, wicker woman, wicker woman, wicker woman Give me love Listen, do you see me now Dancing in your goal? Sense my demons call on you Whenever you enjoy life Because of someones slow decay When you wish for something great With feathers and a face That tells of truth

Submitted by Corpse Defiler — Jun 27, 2026

I en grotte, kledd i sort Visket vekk og ønsket bort Fra en tåre, hard som stein Viser her kun skinn og bein Bor vi nå i tankens drakt Alt er gjort og alt er sagt Næringsløs i giftig feber Viljen blør og kroppen strever Utskutt yngel under fanen Hvor er veien, hvor er banen Innesluttet lys som slukner Se min død i det jeg drukner Kvalt av skam og lysets stråler Livet levd på sorgens nåler Knekt av frykt og skyldens måne Se meg falle, se meg gråne Forvitringstid i åndens fest Lukter vondt og smaker pest Revet vekk i troløs form Døden kledd som åndens orm Livløs ætt i trofast følge Skylt mot land av hevnens bølge Dydløs ære fylt med jammer Spikret fast med hatets hammer Gi meg lit til det som står Alt som er, og det som sår Gudens nektar under havet Leg mitt sår; den største gave

Submitted by Corpse Defiler — Jun 27, 2026

Vi som skuer nordover Inn i dag og ut av natt Som gir seg hen til alt det gode Verden kaller sin største skatt Vi er bare de som skal ta fatt på en ny ferd Gjennom drømmer til drømmenes dal Hvor alle som vil har plass Alle som lever som leve kan Og som har viljen til det Som ikke legger seg ned og dør Men som kjemper kampen videre Det er jammen en hjertets venn som vet å satse alt Det blomst og torn har samme navn Født av ukjent varmt og kalt For vi er bare de som hviler hjertet vårt i brann Og ingen har vel noengang følt på mere frykt og skam Som leser tanken ren og klar Som er der når det skjer Som vet hvordan det vonde løses Som hilser det og ler Der jeg stiger opp til toppen Øyner jeg mitt håp Kjenner hjertets indre vesen i naturens egen dåp I skumringstimer ved skyggers sorg Hvor smerte blir til glede På trappen til en vennlig verden som ble til liv der nede I skumringssinnets dype avgrunn som bortenfor er falt Er du den blomst som bruker torner Kun mot det som truer alt Det vi har her sammen nå Som hviler sitt hjerte i flammene favn Det mye er minst og NULL er mest Her er vi fremme ved gledens havn

Submitted by Corpse Defiler — Jun 27, 2026

Det var en gang en lang trang gang Som rommet tusen dører Med en sirkel som blinket Nøklene til Valens Tempel I hordens hall, hvor blodet fryser I leken som innfrir Hvor veien splittes og leder Videre mot lyset hvor vi deler Bevissthetens fødsel Og i mørket vi kneler Dyptfølende, levende menneskeskrap Med utestengt nerve I vemmelsens ytterpunkt Hvor døde føtter tramper tungt I underbevissthet, evig ungt

Submitted by Corpse Defiler — Jun 27, 2026

Fremmed i sin egen kunst Gangbar kun i tørstens gunst Mett på dragens blod og nåde Se dyret stige, se det råde I hungersnød med løvens kraft Hos han som holder ljåens skaft La der ild få æren brenne Og se den løste pilen vende Bort fra strenge ord og lover La oss vekke den som sover Rebellens vesen opp fra dypet La de krabbe, la de krype For ingen er, som bedre kjenner Hvem som der er mine venner Kilden er sin egen tørst Den som var her aller først Der eies kun av livets rett Hvor alt er hørt og alt er sett De sårbare som stadig glemmer Som ikke hører sine egne stemmer I makeløs og instendig tro Ut av løgnen på ildens bro Ser vi her en tung sky vike Så vi kan danse i solens rike

Submitted by Corpse Defiler — Jun 27, 2026

Badet i dødsangst Uhederlighet og svik Med brennende hender Omgitt av lik Markert med en giftpil Som viser vår vei I en makeløs verden Der alle er meg Hvor salmen er sunget Som hedrer vår lov Der klatrer jeg opp Med villdyrets rov Og jakter utrettelig På opphavets kjerne For så å erindre Sansenes stjerne Der erkjenner vi I dødens øye Hvem vi er fullstendig Hilset her nede i dypets trøst Hvor vi møter oss selv innvendig For så å stige opp til oven Der markens fè, er den store sjel En gudelig mangfoldig rekke Konklusiv og hel

Submitted by Corpse Defiler — Jun 27, 2026

Fødestedets vinter i lengselens elv Tilblivende isøde velger sitt selv Underbygd helhet ved foten av fjellet Der unngår vi ferden kalt “rett i en felle” En revne i berget kan stundom tydes Som rikdom funnet og omsider nytes Det er ikke alt her i verden som skinnеr Før alle kan telles, allе som vinner En neve med gull og en sans fylt med prakt Er lik det vi er, bekledd med vår drakt Utenfor skyggen, inni vår borg Ubesudlet sinn og frisk i vår sorg Gleden er den som hilser her nede Og søker sin sol i et velde av vrede Skaden er vår til den hvisker sitt savn I skråskåren lengsel, uten et navn

Submitted by Corpse Defiler — Jun 27, 2026

No lyrics have been submitted for this track yet.