Før i tida
Svetten trekkjer ut av huden Ein draum som aldri tar slutt Ein dimensjon mellom liv og daud Der alt er helvete, du lider i naud Villledet i et kaos av tanker I ei verd så stressa med faenskap Korrupt, misbrukt, evig full med hat Ein prøver å kvile, alt er ss stille Dypere drammer graver seg enda lengre vekk Tung i pusten faler seg rusten Kvalt i sitt egеt sinn livet forsvinner Ein kan kjenna livеt endar Tida stoppar aldri å gå
Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 30, 2026
Fossen så mektig Han rann i mitt djuv Til eg raka utanfor Ein statsmann og tjuv Han smigra og smiska Å sprit kom på bordet Og eg skreiv på papir Visste ei va eg gjorde Eg har blitt lurt å rana Småbruket gikk på tvangsauksjon Alt det eg eign o Det held eg i handa Ein nitedalsspredning haglpatron Du stal arvesølvet Mens eg var i rus På uslaste vis Som gjest i mitt hus Eg vakna ein morgon Og fossen var vekk Fem usle dalar Var prisen eg fekk
Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 30, 2026
Verkande muskler belgen pumpa Taktfast og innbitt du sleit Grua var som eit helvete Glødande kvit og heit Du hadde eit stykke av finaste stål I grua det byrja ta form Du gav stålet alt smerte og hat Som i sjela di laga ein storm Stålet fikk erkjenna kvart slag du fikk Kvart tap og kvart nederlag Karbonet gnistra når hammaren fall Som blod av eit piskeslag Kvar følelse saug inn i stålet Og stålet byrja få liv Eit liv fylt av sinne og vrede Ein livsfarleg tollekniv
Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 30, 2026
Født og oppvokst med blod på henda Vill i auga ingen kunne temma Ein ble stolt av å høyra hans røyst No er han daud det finnes inga trøyst Ein krigar er fallen til jord så stolt me mektige ord Ein krigar fallen til jord Sjela leve vidare men saknet er stort Historiens kapittel enda så brått Nye forteljingar vi kunne fått Men det du gav var ikkje for lite Atter igjen er det vi daudlige som slite Men sagnet vil fortsetta som før Det skal meir til att ein dør Sterkare vi står Sjelda di rår Eit minne som varer livet ut Ein dag vi kan hugse Dager vi delte og steder vi var Eit møte i dauden va hardt Tida står enda stille Så møkje meir så skulle bli sagt Søkjer fred i den mørke natt Stjerneklart, iskaldt Eit sagn skal skapast Ein krigar i minne Dører skal opnast Tung i sinnet Stundom vi møtes att Langt der ute, voktar du meg Som ridder av ypperste rang Mot livet truende farer og spott Ein kan føle de bortreiste sjeler Som våker og fører vår vei Vår skjebne, vårt kall I det stolte fedreland Aleine i mørket Ensam i kulden Føler ein ingen frykt Ein krigar fallen til jord
Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 30, 2026
Arene er harde og lange mot dei fleste På nyslått garden slite dei fleste Denne gongen va gjerdestålet slitt Mangen timar med arbeid slit og skit Dugnadsånda va det ingenting å si på Alle tok eit tak slik at jobben ble gjort Dei jobba mangen, det gikk ikkje fort Først måtte dei på gjerdeeruller bære Dei va særs tunge og svære Det svidde i sеner og gnagde på muskler Har du vorе med på det er det noko du hugsar For lenge sidan lagde dei gjerde av stein Så hogde dei ved og laga gjerde av det No til dags må ein leita lenge for å finna den slags Staur, slegge, krampe og kraft Mens gutane jobba, laga jentene saft Ikkje eit dyr skulle slippa forbi Inn eller ut, ulv eller stut Dei strevde for å leva å jobba hardt og trutt Men så kom gikta og da va det slutt Industrien kom med kroner Og gårdslivet enda No har tida gått for langt Og den vil aldri venda
Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 30, 2026
På vestsiden i ådalen i innsjøens nord Det hele begynte med dystre ord 24. september 1839 Om det var stein som haglet kunne ingen si Da skumring og tåke seig ned fra fjellet Begynte kastingen igjen og igjen Rutene ble knust ved avdagstider Det var da tjenesteguten gudbrand kom fram Det gikk fleire timer ingen høyrde ein ting Da var på veg heim begynte det igjen Tilbake til boden gudbrand han sprang En diger stein ble kastet atter engang De to neste kveldene skjedde det samme Mye stein mot seterboden haglet Steinen ble tatt i frå bekkjen Som var hundre meter austpå Kirkesanger buttingsrud fra ådalen kom Han foldet sine hender og utla en salme I måneskinnet ble det stille som graven Men det varte ikkje lenge 1. oktober det samme året Varte kastingen i fleire timer Steinene var alt for langt vekke Dette ville ingen mann rekke Historien gjenstår den dag i dag Ingen kan gi oss ett vetugt svar Stein som vegde likt som en mann Ble kastet av noen som ingen fann
Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 30, 2026
Ei blodraud sol går ned Og blot finner sted Inn i hus å heim og gard Del sine gudar atter vitjar I jorda finn dei si trøyst Men ikkje var dei her først Som frie menn var vi i vegen Dei kalla all grøde for sin eigen Mens skuggen breier seg over vårt land Trykkjer dei heilaga namn i sin famn Og deira trelldom på alvor tar Fort lovprisar det dei har Når lyset atter fell bort Vil grøden visna fort Oå vil dei sine grannar eta Og ikkje over sinе døyde born gråta
Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 30, 2026