Dommedagsnatt
Gjennom en ode og frysende natt soker to elskende sammen Storre blir flammen nar natten er bitterlig stor og forlatt Slik soker hjerte mot Norges hjerte, slike flammer i kulden Og stormen en brann: her er der to gjennom lyst eller smerte - vi og vart land! Norge i vare hjerter! Lev, o fedreland der! Der skal du duve i omhet some blesten i sommerboen! Der skal du bruse i stolthet som arrete traer mot sjoenga som En hymne om livet fra varden til siste skaer! Stigerne gar i gruben dypt i den sorte dag; som Spokelseskrokus brenner i berget de glassbla lamper Men sjofolk vadrer mot hjemmet nikker farvel til en damper Som bar, blant palmer og isberg; dem og det norske flagg! Et under hender; De blonde netter Fugleberg sover I midnattssolen Et lys son drommer I klippens skrenter Til bratt det brister I tusen vinger! La Norge fylle var hjerte! Horer du landets sang? Lytt til en liten tone Det er din egen klang!
Submitted by Celtic Frost — Feb 06, 2026
Ute i skagens morke Mellom fjell og berg Dundrer ett torden Som rullende kampesteiner Det er Troll pa haeferd I krigsmarsj mot Thorr Troll som vil forlate Jatunheim i natt Trollene marsjerer; I morket lyser Deres oyne sin fajker Deres oyne sin fajker Deres knyttnever subber Pa bakken nar de gar De puster og peser En krigssang Av montone lyder Er besvart av Thorr: Som en tordensky Som ett hammerslag Kommer Thorr fra Asgard ... I hans vrede ... I hans sinne Slakter han Troll i forakt - Na skal du blo, Thorr - Na skal du do, Troll - Slag skal du ta, Thorr - Smerte vil du lide, Troll - Gudene skal falle og Jotunheiemen herske - Trollene skal bli til stein og Odin's makt vil addri do Thorr's Hammer drepte mange Troll i kamp i natt Kampesteinene ligger spredt Som lik i skogen
Submitted by Celtic Frost — Feb 06, 2026
I morket lyste en ensom flamme I kulda varmet ett ensomt bal Fibul-thul vinteren Viste ingen nade For verken gud eller beist Jorda skjalv med voldsomme rykk Fra hulene kom frem Udyr som engang la i lenker I ost og i vest I nord og i sor Reiste seg horder og fiender Hver einherjer la stille og ventet Pa gull-hanens sang Som om morgenen ville vekke alle De som i slaget skulle do grusomt Slaget som var sl*tten Ragnarok Denne natten var dommedagsnatten Den siste natten de stolte guder Og de faele beist I dette liv sklle se Morgenen var dommedag Under en bleiksvart himmel I sno og storm Ventet de pa doden roligt og uten forakt Man lever mest i sine siste timer ... skjebnen kan ikke ednres Den ensomme flammen i morket Og det ensomme balet Sa mer liv i de siste timer Enn verden har sett i all tid; Nar doden venter er livet kjaerest Natten blaser kaldere nar Dagen aldri skal komme Bortenfoir morket la solen's lik Hun var forraedet av ulver Vedsidenav blodde manen sitt siste blod Vargens bitt satt sinne merker Morket hersker, men ikke for alltid Bortenfor morket venter Dommedagen pa sin tid
Submitted by Celtic Frost — Feb 06, 2026