Noregs vaapen

Jeg svoemte naer bunnen igjen Jeg tilboed min sjel Moekk og fluer i ditt haar Svovel paa ditt jomfrulaar Vandrer paa randen Avgrunnens glatte kant Saa lenge siden Alt haap forsvant Dyret i dypet Stirrer oppned paa din sjel Sparker inn doeren og gjoer deg hel Klamt lys Baklengs inn i ilden Vidoere fatdets aand Skjoed og doed Lag din egen maske Stygg og slu av vrakgods Det finnes inget krukke av gull Under truende skyer

Submitted by Morgoth — Apr 25, 2025

Vi taler flammer gull og krutt Vi flyr ikke på tepper men motvind Storm Hedenskapet toner sitt flagg Ingen skal flå mitt gamle land Bonden skal atter få bryne sin øks Riket skinner gjennom Uår skam og kristen tid Skjebnesvanger indre strid Til Helvete med Muhammed og Muhammedanerne Utilgivelige skikker For det ulmer i efterkrigstid Vintersolen går opp i vest For de som brenner flagget vårt Svin Feltherrenes vitnesbyrd Hardt mot hardt nu våkner snart Norge

Submitted by Cyberwaste — Apr 25, 2025

Hoerer du natten Foel rikets brodd En gammel sjel i en gammel hud Det gamle fyrtaarn paa norskekysten Et spir Smak det uhellige gral Blodet jeg utgytte I aarets tauseste natt Klor dypt, bit hardt Djevelen vaar herre Hjerteloes aarstid Skal knekke deg, brenne deg Gift er kuren Ligger kaldt og skinner i eldgamle minner Nordbundet nedenfra Nordover Tenk paa doeden Tenk paa doeden ofte Til alle foelelser er fjernet Min demon, mitt liv, mitt alt, Kun helvete faar slaa sin rot i hunlet Der foer Hjertet fans Inn i granskauen Bekken er en sti og fossen er frosset Er det deg kong vinter, ingen ringere enn

Submitted by Pestilence — Apr 25, 2025

I vinter blomstrer kun frostne ord I hjertet kaldere enn en natt i nord For bygdenorge har ikke glemt Frem med vaapen fra gammel kiste Urnordisk oedemark og villniss Vinden river, dans for meg Traer Patriot under ild I ett med natueren fri og vill I bar overkropp i skogen natten lang Glansdager er forbi, vaar heim er blitt et svinesti Mens vi lengter efter forfedre og oldtid Lytt, hoer skogens taale Lukk oeynene og se Bergen det blaa Det lyslokkede majestet Glimt av tapte skip

Submitted by Dahmers Fridge — Apr 25, 2025

Som en tyv i lyngen kommer smitten snikende Væsken av råtnende frukter Ekko av den lukten Blott et hensvunnet minne Gravlagt i mitt fargeløse indre Jeg er mange udyr Himmelen ligger begravet her Nedover Intet ly fra regnet Står stoisk og ser på at havet stiger Et levende helvete Til døden innhenter og befrir Pris djevelen være lovet Han forfører deres døtre

Submitted by Sexy Gargoyle — Apr 25, 2025

Underkast deg giftig bitt Se hva begjæret kaller sannhet Når gudene åpner ild Sjumilsstøvler over ørkner av aske Selvutslettende evig varende kyss Berører ditt ansikt i midnattstiden Og åpner alle arr på ny Til avgrunns må det bære Og det litt kvikt Uhelbredelige sår Gammel på ett år Et minefelt av svik Aleine med et lik

Submitted by Corpse Defiler — Apr 25, 2025

Dei vil alltid klaga og kyta, At me ganga so seint og so smaatt; Men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta: Me skal koma, um inkje so braadt. Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar (som no ingen kann undrast uppaa); Men det munar daa jamt, ja det munar, So det stundom er Hugnad aa sjaa. Lat det ganga fram, lat det siga! Berre eitt eg ynskjer og bed: At me inkje so høgt maatte stiga, At me gløyma vaar Fedra-Sed. Lat oss inkje Forfederne gløyma, Under alt, som me venda og snu; For dei gav oss ein Arv til aa gøyma, Han er større, en mange vil tru. Lat det merkast i meir en i Ordi, At me halda den Arven i Stand, At naar Federne sjaa att paa Jordi, Dei kann kjenna sitt Folk og sitt Land.

Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 25, 2025