Seven Widows Weep
Sirenes cantare in tondendas Altri le re ne Aucillius lanesfre lesci mare Numquam nacom sor con ro'mes Sirenes cantare in tondendas Septem sirens e'sa ius ma' il Aucillius lanesfre lesci mare tuum conquestum Infernes Fatales Infernes Fatales Seven sailors from the north set their sails for the isle of Rott Then their heading turns southwest for adventure and conquest Seven sailors head southwest as the wind fills their sails On a journey across the North Sea for adventure and conquest And the sirens sing from every shear, as the northern seamen are drawing near How they sing, how they bring the North men closer in They approach the ship, clinging onto its rim Infernes Fatales Infernes Fatales The sirens cling onto their ship, the sailors seem to lose their grip Enchanted by the sirens' song, mesmerized, they go along Seven sirens of the North Sea put the seamen to their rest Ended their journey across the North Sea for adventure and conquest And the sirens sang from every shear, as the Northern seamen were drawing near How they sang, how they clang onto the drowning men The seven sailors will never return again Sirenes cantare in tondendas Altri le re ne Aucillius lanesfre lesci mare Numquam nacom sor con ro'mes Sirenes cantare in tondendas Septem sirens e'sa ius ma' il Aucillius lanesfre lesci mare tuum conquestum Their ship went down, east of the United Kingdom Now their seven widows weep, the seamen veiled in endless sleep Come sleep with me, I'll set you free Come dream with me at the bottom of the North Sea And the sirens sang from every shear, as the Northern seamen were drawing near How they sang, how they clang onto the drowning men The seven sailors will never return again
Submitted by Immortal — Mar 26, 2026
Regnet faller ned Som tårer av et sorgfylt år Uhelbredelige sår Som i en tidløs klagesang Dveler endeløse savn Og du som drev så langt av sted I søken etter sjelefred For kun mørket kan bestå Hvor alt det vakte må forgå Du som bærer verdens byrder På dine sorgtunge skuldrer På ferden mot ditt endelikt Har du lidd for mange svik Og i ditt innelåste sinn Slipper andre aldri inn Snøen laver ned All livets varme dro av sted Fortapt i evighet Som i en livløs skygge dans Har livet tapt sin glans Og ved tapet av din tro Så brant din siste bro For kun mørket kan bestå Hvor alt det vakte må forgå Du som bærer verdens byrder På dine sorgtunge skuldrer På ferden mot ditt endelikt Har du lidd for mange svik Og i ditt innelåste sinn Slipper andre aldri inn Lamentas lo que una vez fue Ahora que todo las perdido Arropado por un frío y oscuro abrazo Alimentado por la soledad, vives lamentando la perdida For kun mørket kan bestå Hvor alt det vakte må forgå Du som bærer verdens byrder På dine sorgtunge skuldrer På ferden mot ditt endelikt Har du lidd for mange svik Og i ditt innelåste sinn Slipper andre aldri inn For kun mørket kan bestå Hvor alt det vakte må forgå Du som bærer verdens byrder På dine sorgtunge skuldrer På ferden mot ditt endelikt Har du lidd for mange svik Og i ditt innelåste sinn Slipper andre aldri inn Y cuando la oscuridad cubre tus horas Puedes sentir como se desvanece la última esperanza En un anhelo por descansar en un lugar diferente De donde viste el último puente arder
Submitted by Immortal — Mar 26, 2026