I mørke natt
No lyrics have been submitted for this track yet.
I fryd og lyst av livet du tråkke din sti av valg dit hen du går. I gnist du av begjær lar da lokke mot det som slokka tørsten din får. Natta e din du lar dagen i dvale. Slik en hedning du e bli du min. Natta e mi se lar dagen i dvale. En hedning æ, e æ di. Fyr min ild og brenn mitt sinn så ska gammel udåd svinne. Og hold mi sjæl i dine klør, lægg i lenka så mitt minne. Du tar det som e bydd ved din hånd, i synd slik gråne uskyldskvitt. Din tro e tyst du ei bindes i bånd med glad og kraft kan alt bli ditt. Natta e din du lar dagen i dvale. Slik en hedning du bli du min. Natta e mi æ lar dagen i dvale. En hedning æ, e æ di. Fyr min ild og brenn mitt sinn så skal gammel udåd svinne. Og hold mi sjæl i dine klør, lægg i lenka så mitt minne. Uredd for den vel du tar, du flørte med skjebnen og danse med brann. Du med i livet aldri har en tanke om ferden kan ende i gand. Fyr min ild og brenn mitt sinn så skal gammel udåd svinne. Og hold mi sjæl i dine klør. Lægg i lenka så mitt minne.
Submitted by Iron_Wraith — Jun 06, 2026
Gjæmt i tid, glæmt i sinn Det som va det e forbl Gi mæ rom, skæpp mæ inn så det gode kan få bli. Det som va e no brutt ett kapittel har tatt slutt. Skygga fra gammelt sted slæpp mæ fri og gi mæ... Fred Gi mæ fred Skyggeland av forakt, dær korr tomme ord ble sagt. Bundet av evig tid uten slutt og aldri fri. Som et skrømte du hær, skyggen som e alltid nær. Når æ går e du med Slæpp mæ fri og gi mæ.... Fred Gi mæ fred
Submitted by Iron_Wraith — Jun 06, 2026
Djupt i skog og hegt på fjell står tia stille no i kveld. Noravidnden holder pust og katta står og reise bust. Månen står på fullt i natt. Det risle i kvar busk og kratt. Huldra slænge med sin svans og lokke med te heksedans. Dovregubben hæve røst, han ska på ferd og han e tørst. Berge riste av hans harm, her e det troillskap, farsk og larm. Fossegrimmen buldre høgt, en Jotne står og glise støgt. Hans gygre svinge sæ i vals, no e det tid for heksedans. Åsgårdsreia fær av sted dit hen koirr troillskap no ska skje. No e de gandferd inn te fæst. Og mjød ska skjenkes te kvar gjest. Te Blokksberg reise heks og troill, te dette gilde aill ska kom. Mänen står på fullt i glans og alle går i heksedans.
Submitted by Iron_Wraith — Jun 06, 2026
I natt i skogen han høre en stemme. Den hviske i sinnet så han ikke kan glemme. Han vandre dit hen han håpe å finne den som hviske så lunt at han henne vil binde. Den som lytte te vinden kan høre i suset tona som danse me elvebruset, den syngende røst som lokke på han som på gullharpa spille og bor under vann. Der ute i skogen i natt kan en sjå Nøkken som håpe han Huldra ska få. Ho lokke han te sæ med trollskap og sang. Han med henne vil dele sin harpeklang. Nøkken e blenda, forført og betatt før Huldra blir borte i svartaste natt. Hans hjerte blir borte med hennes røst. Han aldri vil finn sæ ei anna te trøst. Nøkken han lokke dæm fagraste kvinna, så smerten han kjenne kan forsvinne. For brannen ho tente den kan ei slokkes. Slik hende med den som av Huldra tokkes.
Submitted by Iron_Wraith — Jun 06, 2026
Svert mitt navn, æ frykte ei. Ta mitt liv, æ har min vei. Lænk min fot, æ har mi hand, den bindes ei av hat og gand. Stram ditt rep, men æ e fri i mitt sinn. Lås ditt gitter, min tanke e fri te evig tid. Spæll min skjebne, æ ska vinn. Fang min tåre, æ tar din. Kutt min strupe, æ har min sang den vil alltid gi sin klang. Brenn min kropp, men brennes kan aldri mi sjæl. Tøm mitt blod, men æ bli aldri tom fra mørkets fred. Din vrede e din egen nød te evig tid. Om ditt hat ska bli min død mitt minne har liv.
Submitted by Iron_Wraith — Jun 06, 2026
Langt der inne i skogens mørke dyp finnes stedet kor aldri det blir lyst. Ingen vet at der e den som vente på sin tur, som at vi går forbi og ligg der på lur. I mørke natt det skjule sæ mer enn tusen skrømt. Kæm våge sæ å gå omkring når dagslyset har rømt. I mørke natt man e sæ var for det man ikke sjer. Den trygghet som på dagen va den e hær ikke mer. Hold mi hand så skal vi gå til det sted. Sammen kanskje vi kan vandre kan i fred. I fred fra den som sjule sæ og venter på sin tur. Den håpe at vi går forbi og ligg der på lur. I mørke natt det skjule sa mer enn tusen skrømt. Kæm våge sæ å gå omkring når dagslyset har rømt. I mørke natt man e sæ var for det man ikke sjer. Den trygghet som på dagen va den e hær ikke mer.
Submitted by Iron_Wraith — Jun 06, 2026
I skomring sjer du dagen som sakte må dø, I den siste time e sola som blør. Glæmt e svunne minna ei ny tid e no, bak dæ ligg dæm spor som du ga før du for. Finn ly. Finn havn. Følj med mitt skip, la sjæbnen styre dit. Kom te mitt land, synk ned i mørkets favn. Du har smakt på mer enn det livet du har, din bit den e større enn krafta du bar. Kom inn te mitt rike du min trell ska bli, det blod some forspilt har gitt gjeld te ditt liv. Finn ly. Finn havn. Følj med mitt skip, la sjæbnen styre dit. Kom te mitt land, synk ned i mørkets favn.
Submitted by Iron_Wraith — Jun 06, 2026