Myrkgrav
Album • 2006
På Gyrihaugen bodde Gygra Hu var så arg på'n St. Olav For han skulle bygge ei kjerke på Stein Mens hu ville laga ei bru over Steinsfjorden No kjerke over fjor'n ville a ikke veta ta Så vart dem førlikte om en kamp Den fyste som va ferdig hadde vønni Den andre sku rive sitt bygg Etter altfor kort tid kunne kjerkeklokka høres Gygra måtte gi tapt Hu vart så sinna at a kasta to kampestein Men med ingen av dem traff a kjerka Da vart a så sinna at a braut ta seg lårbeinet Og jaggu så kasta a ikke det au Men det datt ned på sletta nordafor kjerka Det søkk ned i jorda og låg der og røtne Og da var det Gygerputten blei tel Om vinter'n frøys ikke vatnet tel is Det stinker som røti egg Og rundt kanta ligger ei grå fale St. Olav rei sørover i bærja Der møtte han Gygra, som bar på sine traur "Olav, du med ditt store skjegg, hvi rider du så nær min berjvegg?" Sola rann... St. Olav svingte med værjet og svara: "Statt der i stokk og stein, heilt til eg kjem att!" Der står a Gygra den dag i dag, med traura på ryggen. St. Olav vant kampen mot Gygra...
Submitted by Lake of Tears — Apr 26, 2025
Det var i gamle dager Han far hadde fått seg lønn Nå skulle'n dra til byen Og kjøpe seg ei fele Han dro tel musikkhandler'n Plukka ut den gjeveste Penga var det dårlig med Men femogtjue kroner hadde'n med Han øvde lenge, lengre og hardt Med felespell og dans skulle'n komma langt Ja han øvde lenge, lengre og hardt Med felespell og dans kunne'n få betalt På bydgefest han spelte Det brygga opp tel dans Men hva han ikke visste var at presten var til gards Prestejævelen ropte stopp Men far lot fela gå Da blei'n høgd av øret Og slåtten den nå utdøde Det vakke siste gangen Han spelte opp til dans Men prestejævelen høgde Og alltid slåtten døde Men den ene gangen Da fela sang så fint Da reiv'n tjukkeste strengen ta Og kvælte presten kald Det var gamle fela Som sang så fint og freskt Til mangt den kunne brukes Gjerne kvæla prest Om du hører slåtten gå Og presten er til gards Så slutt du ei å spelle Men vis ham felas kraft Det var i gamle dager Ja fela etter'n far Hadde vønni kampen Mellom prestesvin og kar Den gamle fela speller Like godt den dag i dag Freske toner troner Ut ta spellemannens gard
Submitted by Iron_Wraith — Apr 26, 2025
Det var mye som var vondt, og mye som var gæli Men en gang i tia, så dansa dem bekhette Var dem plaga grådig av skurv, og ikke orka å leva... Det var en liten legdegutt Og alt dem skrubba Så vart'n ikke rein Dem bekabredde heile huet på'n Og han fikk slik ei lue Som skulle sitta heilt tel'n hadde vøksi fast Dem hadde en tom i taket Og en i lua au Dem stelte gutten oppå en stol Men den sparka dem vekk under beina på'n Da vart både hår og hud rivi tor skallen på'n Og bare raude kjøttet var att Dem måtte gjøra det sånn sies det For hadde dem drii smått, hadde'n ikke tålt det Å'n budde, og å'n hette, det var glemt for lenge sia Dem brydde seg ikke om å husse legdegutt, kan du veta Men håret og huden, det fekk'n att
Submitted by SerpentEve — Apr 26, 2025
Borti Toverudmarka, sørom Buråsplassa Ligger bønnen der ilden lurer En kølabrenner og en medligger I kveldinga slår mila ut i toppen Brenner'n skrider til verks Men ilden er for snar Inn i bønnens indre faller han Et fandensbesatt skrik slepper ut En grepa brenner den tok Ilden er sulten i dag Medligger'n skrider til verks Men ilden er for slu Mila slo ut enda en gang Oppå milekøllen faller han og svartner Ei arm og skallen den tok Ilden er grådig i dag Folk kjem hastende tel Kølabrennern Burås skrider til verks Inn i milekøllen kaster han medligger'n Så brenner han mila ferdig Ta Sagåsmannen er det ingenting att Ilden krevde sitt i natt Aldri fekk dem som gikk i mila fred Aldri stilt for han på bønn Aldri ro om natta der var Aldri fekk dem døra te å slå Døra blei så slått ut Og banka nedi ei bønn En appell blei gitt: Hvil i fred, fall til ro Seia har det vært stilt Bønnen kaller man nå for Oppbrennerbønn
Submitted by Immortal — Apr 26, 2025
I fordums tid de norske menn Sloss for vår frihet, sloss for vårt land Den kristne fiende skulle ei vinne Vårt kongerike Norge De tapre menn fra kysten i vest Kjempa med stolthet i blodige slag Ingen Kristus skulle på dem tvinges Ingen Gud, bare Odin og Tor Hvem trudde du du var Olav Tryggvason Som kom til Moster med dine kristne skip? Du var en konge, men sveik ditt folk En bitter strid skulle nå finne sted Ryktet spredte seg som ild i tørt gras Krigere fra vest, nord og sør på Bømlo Gikk sammen for å stoppe Tryggvason Med løfta sverd marsjerte de til Moster Hvem trudde du du var Olav Tryggvason Som kom til Moster med dine kristne skip? Du var en konge, men sveik ditt land En bitter strid skulle nå finne sted Nå måtte de kristnes, kristnes eller dø Ikke mer bloting Et bittert hat, en smertefull sorg Var att etter Tryggvason...
Submitted by johnmansley — Apr 26, 2025
This track is instrumental.
Et sted uti skauen her Et sted ute av manns minne For lenge sia brant ei mil For lenge sia fretta kølabrenner'n Tre skygger ut av natta en gang kom Tre karer tynne som stælker Bleike som skrømt dem var Bli med vårs, dem lokka Kølabrenner hør på vårs Krass som du enn er Fri deg sjøl fra en hastig død Følg vårs inn i skauen Ingen med vett i behold Ingen anna enn dåra Følger skrømta inn i skauen Enda færre kjem att med livet kjært Lei av brennern's motvilje Lokka tebakat av skauen Atter inn i mørket forsvann dem Aldri såg han dem igjen Sola gjekk atter over fjellet opp Snart var vinteren til endes Så kom da'n sønnen hass Sku smis i hymens lenker Kort om spellemenn varre heme Karre seg over Steinsfjorden han måtte Aldri sku han komma igjen Aldri finni blei hass legeme Grein det gjorde de nærmaste Gjennom isen han måtte ha gått Hastig kom endelektet tel Han som skrømta ikke lokka hem
Submitted by Warbringer — Apr 26, 2025
Skjenda av mørkets tunge hånd I en djup dal i frostbitt kulde Fortapt og svøpt inn i ondskapen Tjernet er porten ned i djupet Der drømmer knuses av en kald neve I Draugamyr-tjernet, hvor du ender ditt liv Livet tar slutt I djupet Kroppen blir kald og slokner I Draugamyr-tjernet Gløden svinner I mørket Øynene lukkes I din siste time Øyne som aldri vil se dagens lys Blikka er kalde, uten liv Ned i djupet, du svinner hen Et evig liv, i mørket...
Submitted by Cyberwaste — Apr 26, 2025
Det bodde en frue ved Kjerraten "Fattera sommersvane" To deilige døtre hadde hun "De vente, de vente, vær velkommen hjem" Til den yngste gikk beilere hver dag Det kunne ei den eldste fordra Den yngste trådte ut på bred ei bro Den eldste kom etter i falske sko Søster søster hjelp meg i land Så skal du få min gullspenne Nei jeg vil ikke redde deg i land Før du gir meg din festemann Nei før du skulle min festemann få Før vil jeg synke under bøljan blå Og der kom vær og vestavind Og førte liket på stranden inn Der kom to spillemenn gående frem De så liket der det lå på strand Kom la oss gå opp på den store gård Der hvor det store bryllup skal stå De spilte for det første Vår brud har druknet sin søster Bruden hun tok en gullring av sin arm Den ga hun til de spillemenn Vi står her et par fulle menn Slett ingen må tro våre ord er sanne Da de spilte for det tredje Begynte bruden å gråte Om aftenen satt hun på brudebenk Om morgenen lå hun på bålet brent
Submitted by Warbringer — Apr 26, 2025
En gang sku hu Anne tel kjerka En unge sku bli døft Hu gjekk på ski ner Mannaskaret Ei rett så fæl og stri ei løype Langt om lenge kom a seg ned Men da mangla brått ungen hue I skinnpåsa på ryggen hadde ungen vøri Kanskje deist borti ei gran eller i berja "Som om han hadde hue da je drog hjemmantefrå - men je veit å det ligger hen". Hennes ektemann Døktig klein mot slutten Bare låg der "Men tel slutt sette je kneet i prøsten på'n og finga i hølamotet, så kom den hellige Kuds fader og slokte pina". Samuel, salig han var Da'n fôr satt tre svarte Kuds engler og gol Som korper Heller ville'n ikke i jorda Kista vart børi fra skauen ned Men da dem kom tel kjerka nær Nekta hesta plent å gå Det var nok'n Hønn-Erik som var på ferde ja.
Submitted by Nargaroth — Apr 26, 2025
This track is instrumental.
← Go back to Myrkgrav