Sjuguttmyra

Ei ta døm største Ringsmyra, noko nord om Lauvliseter fekk engong Sjuguttmyra te namn etter noko grufullt hadde hendt Sju gutter hadde stevna hinaen fra setrer rundtom på skauen Døm vart itte eni’ på ansles vis enn om å sliss te blodet rann Døm skyra greiner ta ei furu like ved Så spissa døm staura te og rauk sammen og slogs Da kampen var over låg seks daue att på myra Med innvolla i henda drog nummer sju seg hem Så gjekk det itte bere hell at'n døe etter ei stynn Da'n væl var heme og hadde fortelt om slaget som hadde tii stad Seia detta hendte i år sekstenhundreogno' Har sju staure fått stå i myra som et minne ifrå gammal ti' Alt som står i myra blir svart som bek og hardt som stål Drar te seg jernet fra lendet rundt eller blodet te sju gutter under torva

Submitted by Pestilence — Apr 26, 2025

Det bodde en frue ved Kjerraten "Fattera sommersvane" To deilige døtre hadde hun "De vente, de vente, vær velkommen hjem" Til den yngste gikk beilere hver dag Det kunne ei den eldste fordra Den yngste trådte ut på bred ei bro Den eldste kom etter i falske sko Søster søster hjelp meg i land Så skal du få min gullspenne Nei jeg vil ikke redde deg i land Før du gir meg din festemann Nei før du skulle min festemann få Før vil jeg synke under bøljan blå Og der kom vær og vestavind Og førte liket på stranden inn Der kom to spillemenn gående frem De så liket der det lå på strand Kom la oss gå opp på den store gård Der hvor det store bryllup skal stå De spilte for det første Vår brud har druknet sin søster Bruden hun tok en gullring av sin arm Den ga hun til de spillemenn Vi står her et par fulle menn Slett ingen må tro våre ord er sanne Da de spilte for det tredje Begynte bruden å gråte Om aftenen satt hun på brudebenk Om morgenen lå hun på bålet brent

Submitted by Nargaroth — Apr 26, 2025

Fortids redskap i rusten avmakt Gamle spår fryst i is Stilt i skauen nå Der vi høgde på gammalt vis Vi var menn ta skauens makt Dreiv tømmer i vindens skugge Ba ei stille bønn For døm mektige trea vi høgde Langli-kara enda sine daer her Døm gjekk ut ei novembernatt Je leita og leita Men såg døm aldri att Kun et fjernt minne er døm nå Alt døm lærte på sin veg Skauens skikk og bruk Det er viten som dauer med meg Sovna inn på salig hvilestad Nedgravd på moseseng nær randa ta lia Borte for evig og alltid Ingen tårer for den siste mann' ta skauen Et tre igjen på dau manns stad Ei sliten bjørk i ensom majestet Skauen gir og skauen tar Slik det har vøri i all evighet Alt vi gjorde har visna vekk Lagt ned i ei stille grav Sjøl om sorga har stilna Takker je for det skauen gav

Det var i gamle dager han far hadde fått seg lønn Nå skulle'n dra tel byen og kjøfe seg ei fele Han dro tel musikkhandlern plukka ut den gjeveste Penga var det dårlig med men femogtjue kroner hadde'n med Han øvde lenge, lengre og hardt Med felespell og dans skulle'n komma langt Ja, han øvde lenge, lengre og hardt Med felespell og dans kunne’n få betalt På bydgefest han spelte det brygga opp tel dans Men det han ikke visste var at presten var tel gards Prestejævelen ropte stopp Men far lot fela gå Da rappa'n te'n med stokken sin og slåtten stille døe Det vakke siste gongen han spelte opp tel dans Men prestejævern rappa te'n og alltid slåtten døe Men den ene gongen da fela sang så fint Dælja'n te i skolten på'n og slog presten kald Det var gamle fela som sang så fint og freskt Tel mangt den kunne brukes gjerne dælja prest Om du hører slåtten gå og presten er tel gards Så slutt du ei å spelle men vis'n felas kraft Han spelte på fest og han spelte i lag Tviom vart kjent i hvert hus og hver gard Presten høldt kjeft og lot slåtten gå I minne om da han vart slått gul og blå Det var i gamle dager ja fela etter’n far hadde vønni kampen mellom prestesvin og kar Den gamle fela speller like godt den dag i dag Freske toner troner ut ta spellemanns gard

Submitted by Cyberwaste — Apr 26, 2025