Dypet

Noe gror på innsiden som føder på min ulykke Jeg kjenner det fråtser Mesker seg i forgiftet blod Jeg hater deg Du min deilige pine Jeg elsker deg Du svir i mine arr Jeg hater deg Du av ynkelig stank Jeg elsker deg En favn av kjølig smerte Jeg har båret det frem Dette avkom av hat Fra mitt kjøtt er dette en kreft som spredes Svarte tanker raserer mitt sinn Jeg hever min røst Men det er dere som taler Mine indre demoner Jeg har båret det frem Dette avkom av hat Fra mitt kjøtt er dette En kreft som spredes Der inne I roten av meg

Submitted by Grave666 — Apr 25, 2025

Jeg lar meg lede av en hånd ut i snøen Det stivner til i alle mine ledd Neglene de sprenger på min fot og på min hånd Jeg fryser så det rister i hele kroppen øynene glaseres til is Mine tenner hakker så det splintrer Jeg kjenner kulden trekker inn Den fyller meg sakte til randen Jeg føler så at enden er nær Det er noe som kaller på meg En forførende røst i vinden Beroliget lokkes jeg mot En kald kropp varmes en siste gang Fanget i is for alltid

Submitted by Immortal — Apr 25, 2025

Du var lenge en av oss Så kom en dag av dyp sorg Da det siste spadetaket var tatt Våknet en ny daggry i dem Der lange blodsbånd brytes Svik som stikker dypere enn sverd Helt inn så hjerteroten lukes Røskes ut, kastes og tråkkes på Svik, ditt eget kjøtt og blod Svik, ditt blodsbånd og ætt Blod er tynnere enn vann Verdighet er en tapt sak Hedrer du din bror? Han ville snudd seg i grava Svik, svikere

Submitted by Nargaroth — Apr 25, 2025

Et sted ligger langs kysten Et vær på tuppen av landet En bosetting i havgapet En tung skygge av mørke Et sted hvor regner faller Overskyet inntullet av tåke I de værslitte rorbuer bor de Her sesongfiskere går tapt Hengende i fiskehjeller Liggende i ishus De mange tapte fiskere Dette er fangstmenn av en ond sort Et kall i fra dypet Havets bunnløse sjakt La deres sinn synke For alltid forankret Verg dette vær Med all deres makt Måtte de tilsøkende Bli de ettersøkte

Submitted by Lake of Tears — Apr 25, 2025

Der fjellene er reist Vår stolte høyreiste borg Til vår havn du seiler Går i land på forbudt mark Dine skitne føtter Subber inn mot dalenes dyp Hva du møter der inne Er en vegg av motstand Til våre fedres ære På toppen av den høyeste tind Skal vi videre bære Vår stolthet i hjerte og sinn Du bringer et lass Av din hellige tro og syn Prøver å dyrke dine frø I vår frodige rene jord Vi kapper ditt hode Fra din usle kropp Vi planter det så på en stokk I båten som på vannet brenner For dette er vårt Her kommer du til kort På rad og rekke står vi på dette fort Mot deg og din sort

Submitted by Morgoth — Apr 25, 2025

På alle verdens hav Under utallige netters stjerner Et fnugg i en storm av sne Der var jeg en gang I enden av alle landets veier I alle kriker og kroker Et glimt i det fjerne Der var jeg en gang Kjempede kampers mange arr Årringene på det eldste tre De tusener av hjerteslag Der var jeg en gang De felte tårer av sorg En dråpe i det sildrende regnet Iblant deres daglige gange Der var jeg en gang

Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 25, 2025

Et støkk i deg som en neve i magen På din høyde er det tynn luft Et tårn av naivitet bygget på sand Et spørsmål om tid før din verden kollapser En mektig fasade huser de små Den lille mannen bak masken Skadedyr som rotter seg sammen Ekte falskhet i en skitten, stinkende og rotten haug Små de piler avsted Med lange illeluktende fingertupper Pekende, hånende og dømmende Et krenket ego som rives ved roten I en fornektende drøm i andres fotspor Vandrer de videre i håp om trone og makt I en omtåket tilværelse er skillet mellom virkelighet og løgn falmende Jævla avskum

Submitted by SerpentEve — Apr 25, 2025

Det som er blitt til Her uhumskhet kryper Iblant vonde sjeler Med sine lange skitne fingre Det siver en dimme Av hatsk energi Det ryster i bakken Fra et bulder langt der borte Skjelvet rister stubbe og tre De store fjell slår sprekk Kolossen er vekket Fra den dype søvnen I dette øyeblikk blir det tyst Tiden skal vende kurs Himmelen og stjernene Tilbake til det rene Det er et tilbakekall Til det opprinnelige Da alt fødtes Når stjernene ble tent Han vil henge månen på nattehimmelen. Reise fjellene opp fra jorden. Han vil trekke elvene innover landet Fra havet som fylles av hans tårer

Submitted by johnmansley — Apr 25, 2025