Det Svarte Juv

Da lyset kveles Skyggens skarpe tenner Biter i sjelens bløte Trygghetens dystre ende Mørkets huldrende stemme Et slag mitt i hjertet En vegg av svart uling Du blir klemt ned i hjørnet La det svarte bre over dig Et teppe av den kaldeste frykt Skyggene har lagt seg omkring od du er fanget i sinnets isolat Et dypt åndedrag fremfor det skremte ansikt Sa nære men synes ei Et glefs ventes i usikkerheten Mørkeleggelse Ødeleggelse

Submitted by Lake of Tears — Apr 25, 2025

Himmelen rystes og englene faller De drysser ned i mørkets gap Oppslukt og fortært Likvideringen Blodet på gud's strupe Undergangen Fårene utfor stupene Himmelblå blir helvetes rødt Brann, røyk, aske, alt dødt Undersåttenes tro utstøtt Det siste hellige barn är født Himmelen rystes, englene drysser Helvetes åpne gap Til smerte er de dømt

Submitted by Cyberwaste — Apr 25, 2025

En kjempe støpt av stein og fjell En leder høstet fra de øverste greiner En motkjemper kludder ned hver og en Undergangen for fiender av alle slag Intet frykt i mitt sinn Min skapelse vil stå for alltid Ingen farer finnes for mitt liv Jeg er reist og vil forevig bestå En flamme som brenner varmere enn ild Et skinnende lys som blender bort solen Et mot til å bekjempe og overvinne Et mål å bestå ut i evigheten

Submitted by Celtic Frost — Apr 25, 2025

Den utstøtte svikeren, han som lot seg friste På utsiden av gjerdet, bannlyst og forhatt En skrøpelig figur, i skogen han kravler Fratatt alt av eie, og her skal han forgå Det som er blitt gjort kan ikke gjøres om Hele bygda har talt og dommen vedvarer Den bannlyste, uvelkomne den utstøtte

Submitted by johnmansley — Apr 25, 2025

I det innerste hjertet av ilden Der sjelene stekes ihjel Fra hellig hy til aske Et inferno av smerte Det brenner! De knekker sammen Det svir! De slikkes av flammene Blod blir til tjære, livet det falmer Og de slukkes av flammene De renes renselse, de røves av glede Der håpet smeltes og røyken stiger En het befølelse fra syndenes hånd Det brer seg over, mørkets isende teppe

Submitted by Grave666 — Apr 25, 2025

På en grå og blek dag En mann satt på kne med hodet på en stobbe På hans nakke vil øksen falle Hans atferd vil ende hans dager En frykt trer inn over hans siste stund Fugler tier dette øyeblikk, da hodet forlot kroppen Skarpretteren har kvestet, øyne stirrer opp fra lyngen Øksen den heves En henrettelse Rett eller galt har inget å si da øksens nedslag har talt Et skyll av blod En straff skal her hedres Til dødens bro han sendes på sin vei

Submitted by Cyberwaste — Apr 25, 2025

Den harde kulden på en vinternatt Den tunge ferden å gå da storm faller inn Ingen tid å miste En dyp semerte har fulgt han med tiden Nå kaller et glimt av lys, et lys som har slukket Den dagen han kom til døra ble han møtt av en odør Den stanken av råttent kjøtt, kroppens avfall, er kjent han fra før En hard vinter hvor liv svekkes En tykk tåke, øyne blinde Hva han ser kan ei skinne Avbrekte tær og døden nær Den harde kulden på en vinternatt Den varme favnen fra det falske lys Ingenting å miste De stengte dører og de kalde hus Et varmt hjerte banker svakere Svekkes fra liv, blod av is Han vandret, han døde på den kalde blodsvei

Submitted by Iron_Wraith — Apr 25, 2025

Der strupene leskes Hvor syndenes flodhølge bruser Der sorgene druknes Lystene tillfredstilles En elv av ildvann Å seile en bunnløs sjø Der dagen dør og natten rår Det samlede lag, vi sjenker skallen Side om side vi hever skålen Et voldsomt sjøslag Vi kantrer i syndenes flod Vi tar inn vann og synker Dette kan være slutten Ondskap flasket, korken den kastes Helvetes fossefall Dette er vår siste reis Der dagen dør og natten rår, var siste reis

Submitted by Grave666 — Apr 25, 2025

Grensene er tegnet, sidene er delt En kløft er blitt åpnet, ingen bro å krysse En selvpåført smete Sinnets vonde gnag Livets mørke side Forbindelsen kuttes Et utmattende slep Den knusende tyngde Rommet blir mindre Lyset det svekkes Et usynlig gjerde Avstand fra godhet Avsperring mot pest Ingen kontakt ønskes Svartmalt opp i et hjørne Tankegang, en ond sirkel Lodrett ned i grunnen Karantene er et faktum

Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 25, 2025

I dypet av en bunnløs sjakt I laborynten av de sjelløses gruve Der ingen gode tanker tenkes Lenket til livets dystre blindvei Dypt stikker min smerte, jeg pines ihjel Mitt falmende bleke håp Med en fot i den verden som holder igjen Slipp taket og la meg dale dypt i det svarte juv Minner er som kniver i hjertet Intet lys i den mørke tunnel Passasjen er murt igjen og er sperret Jeg er forlatt til endelig død Befrielsen er innenfor rekkevidde Et glimt av en svart flamme Varmen fra den eneste utvei Ingen vei tilbake herifra

Submitted by Warbringer — Apr 25, 2025