Den Vandrende Skygge

This track is instrumental.

Is this song not instrumental?

En åpning inne i en dyp skog En gloppe under månenatten Et gjemt svelg forkledd i mose En blot grunn glupsk etter føde En uheldig sjel tråkker uti myra Sakte synker hele gubben ned Fortvilede skrik rommer natten Men ører befinner seg milevis unna

Bak den store utsmykkede porten Finnes kun kulde og blåst Bak den norrøne stengte dør Ligger kun tåke og dimme Bak lås, slå og sperret grense Ligger riket vi vokter så kjært Bak de lukkede lemmer av ild Ligger enden for de som trosser Inn i vårt hjem vil du ikke slippe til Inn i vårt hus har du ingen adgang Inn i våre saler er du ikke velkommen Inn i vårt slott kommer du kun hodeløs

Submitted by BloodShrine — Apr 25, 2025

I de kalde netter Står han over sitt bytte Egg skarpere enn sollys Never dekket av storknet blod Alle og et bytte skal flåes Deres hud skal han ha Et trofe fra kristenjakt En streifende og vandrende masseslakt Alle og en er et bytte Forsøk på flykt har ingen nytte Fjes til fjes med dødens flir Da du befinner deg I Hudbreiderens revir

Submitted by Dahmers Fridge — Apr 25, 2025

Mange netter i endeløst hat Dager tilbrakt i dyp sult for hevn Timer med knyttede never av forrakt Hvert øyneblikk blir sinnet malt Svartere og mørkere Endelig er tiden inne Synet av ditt døde legeme Til slutt har natten kommet Utløsningen av vold kribler Din livløse kropp veltes Og tippes ned i graven En skjult gravplass i all hemmelighet En kald natt i et skogholt Likblek måne lyser mellom trærne Et blankt tomt øye skinner der nede Til det omsider bir dekket av jord

Submitted by johnmansley — Apr 25, 2025

På en mørk skogsvei kan han høres Langs stier han stabber på sin vei I det fjerne kan hans lampe skimtes I de kalde langstrakte svartskoger Fra en tid ukjent og navn ikke ytret Øyne bleke og tomme i værslitt fjes Med en vandrerstokk han brøyter seg frem Endeløs vandring i de mørkeste kroker Gubben er en skygge av fortiden Målløs og blind for nyere tider Sorgfall søken på hva som var I de lange tideværv under tidens tann

Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 25, 2025

Sterkt rustede menn med sine lanser På rekke de marsjerer stolt og sterkt Til den dypeste hule skal de vandre For å felle bristet de så lenge har fryktet Med lysets håp i besettelse de går På stien de falne har tråkket frem Blandt trær kommer berget til syne Og gapet med svelg ned i dypet Godhetens styrke viser seg svak Bøyde lanser og bulkede brynjer Blod og bein er spredt ut på marken Og trollet forsvinner ned i mørket

Submitted by Iron_Wraith — Apr 25, 2025

I en sval og mørk skog I en dimme av grytidlig morgen Et forlatt og forfallet skur Råtne plankebord dekket av mose En krokete trapp fører ned I en beksvart jordkjeller Et fuktig og rått rom Med en eim av førråtnelse En mann gjemt og glemt Et liv levd og frarøvet Slimete og blek hinne Som engang var sterk hy

Ravnen den klager Et sted der inne Hvorhen mørket lå Under tre og berg De tidlige tider Et svart rike eid Av norges sjel Vemodig frarøvet Det er tid for kamp Hevnens tunge slag Skogen vil lyse en siste gang

Submitted by The Void — Apr 25, 2025

En klam hånd lå Om sleggens skaft Hevet i uendelig sinne Svunget med all kraft Bolt for bolt hamret Ned i enhvert lem Til ditt eget kors Er du spiket fast Krusifiks snudd på hodet Måtte ditt blod dryppe Hit har du kommet Men ikke lenger

Submitted by Nargaroth — Apr 25, 2025