Atomvinter

På den ytterste dag På terskelen til det posthume tideverv Er et bud kallet til oppfyllelse Et bud om flammer og kataklysme Når nattens triumfator stiger ned fra oven Under en sønderrevet hvelving Skuer vi stjerners fall Mysterier utfoldet i bibelsk skala Et innerste vesen, slik en perfeksjon Som skrider frem ukjent for nåde For å ryste den dypeste grunnvoll For å felle de mektigste av imperier For å utslette og fornye For å skjenke til verden Evig atomvinter Årstider skifter De siste famlende skritt av en døende slekt Endeløse massegraver Disse isnede sletter under tærede føtter Så øde og sterile For å påkalle massive ildstormer For å puste liv i permafrosts svartvinder For å legge verden i skygger For å bryte trellbåndet av nasareerens piss Når håpet visner ved den siste korsvei Og dramaets løgner dør for egen gift Hva var hans gull Noensinne verdt? Et bud ble tilkjennegitt for mang en mannsalder tilbake Hvori det lå skjult en profetisk sannhet Der de som fryktet den forviste den fra sitt sinn Bar jeg den alltid i meg lik en brennende røst

Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 28, 2026

Deres fromme åsyn kan ei skjule deres løgner Deres korsferd kan ei fordre oss ned på knær Vi er bæreren av tidens etterglød Av kjernefysisk Apokalypse La Skjendingen begynne Syndeeter! Sku de som valgte bort ditt lys Se din egen dødsdom Ugjenkallelig fullbyrdet av Antitesen Når det iskolde, sorte vann Strømmer over altets bredder Og harmfull avind vekkes til Skal ruinene av hans Jórsalir Speiles mot de helliges siste død Kadavre av vingede skarer fyller vollen Lender gjennomsyret av deres livsblod Ugh! Vi knuser drømmen om det siste rike I seirende fremferd Syndeeter! Sku de som valgte bort ditt lys Se din egen dødsdom Ugjenkallelig fullbyrdet av Antitesen Den besmittede etterbyrd Skaperverkets endelige Forderv En tid for vårt slag Til atter å skinne av egen kraft

Submitted by VladTheImpaler666 — Jun 28, 2026