Jeg begraver

I mitt hinsidige Finnes et landskap En ørken øde, uten ende Av livløs menneskemasse Der milliarder av kropper Alle de jeg ikke ble Speiles i luften Før fortærelsen Der mitt hinsidiges sol Bleker og brenner Skålder og smuldrer Alle de jeg ikke ble Der billiarder av sandkorn Dødt, forvitret vev Virvles med vinden Når jeg puster Der tørr, beinhvit sand Dødt, forvitret vev Begraver knoklene Av alle de jeg ikke ble Der åndedragenes hvin Er sand mot bein Kakofonisk klang i knokler Av alle de jeg ikke ble For i hvert åndedrag Raser stormer Som i øyeblikkets Utslettende Ubevissthet Tærer og sliter Hår fra hud Hud fra kjøtt Kjøtt fra bein Så kun skjelettet Det bestandige Til slutt Er igjen Alle kroppene Før forvitring forskjellige Men skjelettet er alltid det samme Jeg begraver

Submitted by Infernal Flame — Jun 11, 2026

Den store, stadige stanken Den som var der før oss Den som er der etter oss Etter oss Den som ikke er for oss Men som er der for fluene Larvene og gribbene Åtseleimen Som bærer budskap om oppløsningen Tomheten og intetheten Forteller at vi ikke finnes Vi finnes ikke Men ikke dеn som er der helt til sist Dеn kalde, rene og hvite Uenselige, evige Knokkeleimen Men den som omfavner og river Hud fra kjøtt og kjøtt fra bein Og lar oss synke ned i jorden Den tørstende Det er denne som er urstanken Den som tar tilbake Og skal omfavne hver kropp på jord Urstanken

Submitted by Infernal Flame — Jun 11, 2026

?

Submitted by Infernal Flame — Jun 11, 2026