Til Endes

Ut over vasstrukken veg, over myr, ut som et utslultet, døende dyr. Inn i damp og dis og skygge, fra det ynkelige trygge. Hule tegn fra skjulte ugler, fjerne skrik fra nattens fugler holder natten var til våke, hyllet inn i fuktig tåke. Myr som sluker, liv som svinner, skogens styrke truer, vinner. Henterens hånd er varm og stø, Han lar deg drukne, men aldri dø.

Stirrende opp mellom mørke trær, himmelens grå er dynket her. Blikket klart, det gransker nøye, tjernet er skogens blanke øye. Påtatt hivtt i måneskinn, lokker skogens vesener inn. Skogens sjel, de døde kryp som hviler i øyets iskalde dyp. Øyet svart i månens gjemme, sjelen ligger dypt i glemme. Øyet blekner i grålys gry, solen falmer det på ny. Når du ses i vannet, i vannets stille hinne blir du lagt i sjelen, i sjelens mørke minne. Bildet lar seg aldri, aldrig, aldri fjerne når du speiler deg, speiler deg i tjernet.

Submitted by The Void — Apr 24, 2025

Jeg kaster min skygge over verden i argskap. Jeg kommer over skogen i tordnende hot. Jeg farer som aske og svartlegger tiden. Jeg brer meg i harme i kvelende sot. Kast deg ned, vern ditt leven, vit det blir i fåfeng streven. Ravnestrupens tunge toner bærer i det stille, sorte, over høye furukroner, klagende, blir langsomt borte.

Submitted by Warbringer — Apr 24, 2025

Mørker for sol, verden i gjemsel, dommens natt har kommet. AntiKrist gir seg til kjensel for å helvete-sende sjeler. Katastrofe, destruktsjon, menneskeheten slaktet uten nåde. Himlen mørk som svart demon, Dommens Armé vil råde. Messias, menneskets frelser er bastet og bundet hos Hades. Mørke, hat og ondskap hilser, skjebnemilitærets skyts skal lades.

Submitted by VladTheImpaler666 — Nov 08, 2025

Følg meg til endes der vegen blir borte. Forlat meg og se om jeg vendes. Følg meg til mørkret der dagen blir kvelt. Gå fra meg og se om jeg blir. Følg meg til endes der vegen blir borte. Forlat meg og se om jeg hentes. Jeg setter min lit i skyggefull ro til jord og skog og regn, til evighetens vare tegn.

Submitted by Grave666 — Apr 24, 2025

Stille og vag, synker i fløyel og grått. Manisk behag, nyter det dunkle, det bleke. Blir her og ser. Drukner i bløte dyp, drukner og ler. Døser i bølgende undring. Sunket i sort, forsvunnet i bunnløse sjikt. Sanselig stort, mektig, forførende, rikt. Dvelte i natt ventet ved stupets kant. Lengtet og ga livet til dunkle dyp.

Submitted by Morgoth — Apr 24, 2025

Du formes en mening, du bygges et hat, du ønsker din neste en avgrunn. Din stemme blir nådeløs, skjemmende prat, ditt røde hjerte banker, banker hardt i avund. Unner ingen noe, ønsker ingen vel. Avund er i blodet, driften i deg selv. Du drives til galskap og dødelig synd, du påtvinges drepende blikk. Ditt sinn fylles sakte til randen av ild, du vies en uvettig, bitter mimikk. Unner ingen noe, ønsker ingen vel. Avund er i blodet, driften i deg selv.

Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 24, 2025

Drevet i angstfylte drømmer til hevn, sinnet i opprør, pulsen er jevn. Bundet til skjebnen med blytunge bånd, revet fra søvnen med væpnet hånd. Blikket i villelse, tankene herjet, hånden er knuget hivt, våpenet merket. Hjertet i taktfast balanse og ro, hevnen er innprentet, fargen er blod. Øynene jager i opphetet iver, nevene holder i nyslipte kniver. Minnet er skaperen, viljen skulptør, hjertet i stillhet for livet som blør.

Submitted by Pestilence — Apr 24, 2025