Wounds

Like a thief in the night. I didn’t see it coming. As it creaped nearby. It burns. Destruction in it’s wake. Ashes by ashes. It will all fall apart. Screams in the night. No mercy to be found. Agony rises. Dismay and fright. Hope is fading. No sign of daylight. Apathy fills the room. Discourage takes control. Taking what is left. No more strengt to find. You will find no cure for this. Ashes by ashes. It will all fall apart. Screams in the night. No mercy to be found. Agony rises. Dismay and fright. Hope is fading. No sign of daylight. I wish I could find a ship and just sail on by. Let the wind guide me all the way. Watch all the birds leave and follow them. In search for warmer land. The rebirth of time. Will leave no man behind. The rebirth of time. Will conclude the faith of all mankind. Relieve us of our torment.

Submitted by MetalElf — Apr 26, 2025

Kunstig fremtidsoptimisme og falsk glede. Harde kår og fremtidens vrede. Håpet svinner, bedrøvede sinn. Bringer morgendagen glede led den inn Livet vi levde svinner hen. Gleder vi deler blir færre. Livet rakner! Ting må snu. Livet rakner! Vi ledes mot dypet. Tiden går, mennesker forgår. Brorskap går til grunne, familier splittes. Jammer gir gjenklang i byer. Disharmoni er. Livet vi levde svinner hen… Rettferdighet må vike for urett. Moral kveles av egoisme. Empati er satt til side. Likegyldighet lever. Slit og besvær preget vår hverdag. Prøvelser førte oss på avveier. I ly av avmakt, sakte vår dag forgikk. Mennesker graver sin egen grav. Livet vi levde svinner hen… Rettferdighet må vike for urett… Livet vårt rakner vi ledes mot dypet. Sakte vi graver vår egen grav. Livet vårt rakner vi ledes mot dypet. Sakte vi graver vår egen grav. Europa brenner.

Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 26, 2025

I saw a future standing before my weary eyes. A reformation of life, grasp or decay. Frightened by light, this opportunity escaped. Lonely and cold, hiding from daylight. These burdensome longings tearing me apart I hold my breath to stay alive I’m lost in confusion, stranded on air I remain in despair. Waiting in silence, hiding the pain. I enter nightfall, never left any trace. Only memories of what could have been remain. In my secret plight. These burdensome longings tearing me apart... Through the sorrows of my life I slowly realize. My longing, my desperation can not be cured. Before the pain in my heart has been tread apart. These burdensome longings tearing me apart... No one ever saw me gleam.

Submitted by NecroLord — Apr 26, 2025

Jeg rir i nattens måneskinn, for dette er min skjebne. En hvileløs som lever kun om nettene, alene. Med min sjel knust til grus, holdes jeg i skyggen av hender fra et liv engang, Som nå har vendt meg ryggen. Jeg hater og beundrer de som gjennom søvn kan rømme inn i fantasien. De som tar for gitt å drømme. Stillheten er voldsom. En skrikende sirene som hånlig henger over meg. Den vet jeg er alene Den kjenner min historie, og leser fra mitt minne, fra bildene jeg aldri maktet å få til å forsvinne. Den vet mitt skrik er sjanseløst. Det overdøves fort. Her skal stillhet høres! Her svinner lyder bort... Hypnofobi. Mørke og natt. Kakofoni. Ensom, forlatt. Jeg ler i nattens måneskinn, hvor tiden aldri går. Forsonet med en skjebne som jeg tror jeg nå forstår. Jeg fremfører et skuespill. Verden er min scene. En enmannsforestilling om en mann som er alene

Submitted by Celtic Frost — Apr 26, 2025