Horn
Album • 2024
Den raser som en frossen fyr, skikkelse uten form Med bristende baug og lite skam I netter bak knuste glas og foran tome peiser Der hvor brød forsteinet of skreiler ramme Med strammet vifte seiler bein fra land til land Skygge med bristende baug og lite skam I åf så stikker fuglet spiss I okse og jord Nebb som suger blod ur feltet og døver ord Skrivende hand velter ned på bladet Ned på åkeren sinker dyrets kne Speidende rør kastes ned på mura Lunger spent over isen – kald, punktert og mør
Submitted by Infernal Flame — Apr 26, 2025
Schar im Rostweg, Nägel tief im Sand Das Mark auf der Saat, streut’s ohne Acht Ein Feuer auf dem Sand Fünf vor Tellern acht, trüb schwamm im Vorjahr Frucht Nägel tief im Sand Selbstlos ist der knöchern Pflug Der kein Korn für kalte Krume fand Dagewiärk, degeland, Dausaom Klaien an de Feldkant, us en leste Stun Dagewiärk, dagelang, Dausaom Klaien an de Feldkant Winkel wirft ein Zucken Gestalt auf und ab am Feldrand Und weiter zieht der knöchern Pflug Hauch muss harren bis Spross und Vieh gestopft Winkel wirft ein Zucken Gestalt auf und ab am Feldrand Und weiter zieht der knöchern Pflug Stock im Rad am Karren, immerfort und: Herr ist wer hungert und doch speis aus Schlund Dagewiärk, degeland, Dausaom Klaien an de Feldkant, us en leste Stun Dagewiärk, dagelang, Dausaom Klaien an de Feldkant
Submitted by Corpse Grinder — Apr 26, 2025
Im ersten nach der Walze, frisch rennt dreier Blut Einthoven kratzt den Sprung ins Pergament Noch zuvor aus trocken Strauch, peitscht die Flut Kocher trägt in Kupferkesseln Braten über Bohlen ins Bett Ohn‘ Likentog, ohn‘ Wiähr un Waopen Neunzehn nach dem Schlag gestochen Tief in den Treiber Stab Landsteiner spaltet Rot in Ton und lädt dabei das Grab Fallboden zog Dale, im Spalt ergossen ist das Hab Ohn‘ Likentog, ohn‘ Wiöhr un Waopen Naut, graute Daud, Füer un Brandewin Det sall Anfank un Enne sin
Submitted by Cyberwaste — Apr 26, 2025
Bones and the cross and The painless interrogation And a broth to immerse in The hammer to the nail in the hand Is as to the face the unbehoving conversation Roots under water pillaged from the dying In the eyes of the world for the dying in the bog Black fourtysevens, man has lept the years Again to kneel at roughest stock Yet in time, we proclaim: No aliment under the sun! No ache on the barren mud! No word with the force to twist a tongue! No hand for the currency of the wretched!
Submitted by Corpse Defiler — Apr 26, 2025
Durch faltige Schwingen ach faul glänzt die Sort Ähr‘ und Halm geschliffen am selben Ort Bahrenzug auf steinigem Acker Im Rahmen ruht ein Korn Phytophthora und ein feuchtes Kleid Bock schlingt und allemal kränkt Nun ist Frost und Schein nicht beengt Im Haus, da spricht das Korn Üöwer’t les staot sunnen in brand Wööst tält, de dagetoestaon Un wider spräk dat kaorn Wie die Frucht da faulte ein Verschlag Ein Licht auf nasse Teller Scheint Magistrat mit trockner Hand Wie auf dem Stich an der Wand Noch zwei oder vier, dann rotten die Schwingen Noch Herr und Magd am Trog Noch Töter im Geist, nimmer im Fleisch Nimmer, bis stumm ist der Gleiß Üöwer’t les staot sunnen in brand Wööst tält, de dagetoestaon Un wider spräk dat kaorn Un wider spräk dat kaorn
Submitted by Immortal — Apr 26, 2025
Aus Fraß zum Schub der Schärzinken abgefärbt Der lodernde Spinnenkopf aus Fäul und Verderb Schimmernd die Nacht, Sankt Antons Feuer Tritt in den Sog, um’s Aug hat gebogen Der Roggen uns das All und Ende Teufelsband schreibt das Mutterkorn Landmann in glasigem Pelz und doch sattem Bug Der lodernde Spinnenkopf aus Fäule und Verderb Schimmernd die Nacht, Sankt Antons Feuer Tritt in den Sog, um’s Aug hat gebogen Der Roggen uns das All und Ende Teufelsband schreibt das Mutterkorn
Submitted by BloodShrine — Apr 26, 2025
On the edge of a rampart Iris fed to a dying fireball Tall pike in hinges And eyes on the teething ridge Guard there is no man To back the clamor in the east And the rumbling in the west No strive to grant unrest Sirens sharp in arches In ever simmering streams Come sever rope For an amble fall unseen Sirens sharp in arches From unbecoming trills Stems rustling coarse As the pyres on the hills There’s a glow, radiating From iron circles bold That in brief moments Made an impeccable force unfold Guard, the dark has lain Wretched spans on field and land It was one who gave and eye Your fire for the night Sirens sharp in arches In ever simmering streams Come sever rope For an amble fall unseen Sirens sharp in arches From unbecoming trills Stems rustling coarse As the pyres on the hills
Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 26, 2025
Alas I reached the specters of A cottage behind the mist A door sprung open, but sprung so Time ago, before the missed Mossy void I take no leave this day Of my north utmost Fingers delicate flung open mine The portal, with a starving fist A withered mark scored in the grain Behind the moss The one she bore, scar of my nails Art of a loss A lock corroded lay on boars That once took us fas ‘Twas that to the door The moss I never locked
Submitted by BloodShrine — Apr 26, 2025
← Go back to Horn