I en tidløs høst
Jeg drives av nysgjerighet Med en skjelvende og usikker hånd trekker jeg fra gardinen Jeg finner tomhetens kjerne Og blandt alle ordene som hyler ut fra intet Er det en hviskende stemme som river hardest En enkel tanke, tyngere enn tunghet Trekker mеg ned i oppgitthetens sølе I forvirrelsens avgrunn, dypere enn dyphet Slukes jeg av min egen vekt og byrde Her hviler ydmykhet og arroganse side om side I bitter harmoni, i tung glede og lystig sorg Uverdigheten er overveldende Og tusner av forlatte sinn er ledet bort herfra Av et lusent håp om en bedre tilværelse I en illustrert virkelighet De hørte aldri skrekkens tale, en mannevond realitet Og en selvbestemt død
Submitted by SerpentEve — Jun 16, 2026
Menneskets stemme, egoet vil fremme Mørkets kall, spirenes fall Grunnmur på markspist mold Fordervet av et korspreget skjold Mennesket er underlagt Sin egen tåpe, helt uten makt? Tidefall og sjeleslakt Oppfostret på selvforakt Kom og se Når vi river kirken ned I vår nye tid Hvor folket skal få fred De troendes krig Dеt falske lysets strid Vår tid den еr på glid En verden fremfor splid Det er nå, nå! Sammen vi skal stå Når de troende er svake Ikke lett på kvelertaket Sett inn nådestøtet Og la mennesket gløde La de troende få svi For deres tid er nå forbi Menneskets stemme, egoet vil fremme Mørkets kall, spirenes fall Grunnmur på markspist mold Fordervet av et korspreget skjold Menn med selvinnsikt Med den åpenbare plikt Ingen skal lenger sove Til jorden jeg min sjel vil love Finn mørket i deg La egoet vise vei Urtroen skal gjenoppstå Det er nå, det er nå! Mennesket har sluttet å sove Og traver frem med Sleipners hove Guds hus skal grunnes og øksen skal kløyve De samlede sekter og lekmanns løyve Den nådeløse jakt Mot misjonen som har tapt
Submitted by SerpentEve — Jun 16, 2026
Det er mørkt En naken stillhet brer seg utover Et skjendet lik stirrer på meg Jeg skimter den likbleke huden Før det legger seg sakte ned igjen Og forenes med Moder Jord Virkelighetsbegrepet er tapt Jeg greier ikke lenger å skildre Mellom drømmer, tanker og virkelighet For alt er mitt eget Uforent med Moder Jord Det slikker min nakne kropp Og jeg kollapser i absurde tanker om livet Meningsløst, forent med meg selv I vakkert selvmord Mentalt, meningsløst Livet er et sløs Og jeg stirrer tilbake i to iskalde øyne Og ber så tappert om å forenes med de Hvor blir det av min virkelighet? Hvor blir det av sannhet og løgner Jeg greier ikke å skildre mellom rett og galt Når jeg ikke vet om mine handlinger er eksistante Hvit av lengsel, blå av kulde Grønn av misunnelse Mørkegrønn
Submitted by SerpentEve — Jun 16, 2026
No lyrics have been submitted for this track yet.
No lyrics have been submitted for this track yet.
No lyrics have been submitted for this track yet.
No lyrics have been submitted for this track yet.