Evige Asatro/Til Dovre Faller
This track is instrumental.
Giv akt godt folk vær rede for ?slåss, vi entrer snart grønt land I en iskald natt med vind fra nord snart går klostere i brann La nordstjernen vise oss den vei mot trusselen fra sør Karl den store med sin hær gir oss blod p?tann vi kjemper til vi dør Det staute folk fra Norden holder fast ved sin stolte tro En barbarisk vrede ble satt til livs Da Karl Den Store ville se blod Mann etter mann står n?p?dekk med blikket vendt mot øst Der solen atter viser seg og taler blod utav sin røst Når striden kaller m?man kjempe og slåss for sin rett til ?være fri Med sverd i hand og øyne i brann mot fiendens tyrani Det staute folk fra Norden holder fast ved sin stolte tro En barbarisk vrede ble satt til livs Da Karl Den Store ville se blod Det staute folk fra Norden holder fast ved sin stolte tro En barbarisk vrede ble satt til livs Da Karl Den Store ville se blod
Submitted by Dahmers Fridge — Apr 26, 2025
Sønner av Norge det eldgamle rike, sjunger til harpens den festlige klang! Mandig og høytidsfullt tonen la stige, Fedrenelandet innvies vår sang! Fedrene minner herlig opprinner, hver gang vi nevner vår fedrenestavn. Svulmende hjerter og glødende kinner, hyller det elskede, det hellige navn. Oldtid, du svant, men din hellige flamme blusser i nordmannens hjerte ennu; enn er av ætt og av kraft han den samme, enn står til frihet og ære hans hu, og når han kveder, Norriges heder, svulmer hans hjerte av stolthet og lyst. Ham er selv Sydens de yndigste steder intet mot Norriges snedekte kyst.
Submitted by johnmansley — Apr 26, 2025
En stille morgen midt i august Det står et skip der i Bjørgvin Morgendisen er ett med hav Norge står nu for høye krav For der i båten herjer det en pest som aldri før har vært En stille morgen midt i august Det står ett skip der i Bjørgvin Mørket feier fjell Skog mark og hell Leter etter lys døden er nær Vi alle minnes da denne båt la til ved kaien En stille morgen i august Det står ett skip...
Submitted by Sexy Gargoyle — Apr 26, 2025
Jeg vil bort fra byens larm Jeg vil bort fra et stressende liv. Til fjells mot den friske luft der finner jeg nytt giv. Den vakre norske fjellheim og dens sterke struktur og prakt. Gir meg følelser av stolthet for dette land som tiden har skapt. ?Jotunheim, ?Rondane, jeg elsker dere s? I hjertet av vårt kjære fedreland, dere alltid, alltid vil best? Fra første gang jeg møtte dere var jeg barn og visste ej s?mangt Men en ting var klart i mitt sinn ja en ting lyste s?blankt. Når jeg engang blir eldre og jeg ei de fagre fjell når vil minnet leve igjen om fjellvandringenes år Ja, sjelen min er forhekset av naturens magi og drømmene om fedre som kjempet for ?bli fri "Men alltid når mitt harde land stig opp med fjellom bl? Eg kjende det i bringa brann glad laut eg gråta då"
Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 26, 2025
Olav Digre dro ut i verden for lykke og rikdom søke Han lot seg kristne av skallede menn som Jehovas folk ville øke. For Olav han var ingen ærlig mann han var fæl til ?dikte og spøke. Og de kristne fortalte historiene hans, for at jehovas folk skulle øke. Tilbake til Norge vendte han med en bestukken hær. For med penger og gull, med sverd og slakt skulle han snart vokse seg svær. Til slutt ble Norget kristnet med makt, en kulturarv gikk mot sin grav. Det kan vi takke Olav Digre og hans menn, svindlerne p?de sju hav. For liket til Digre vokste ennu, selv om hans sjel var i Helheim. Nei, løgnene fortsatte til evig tid, men sannheten banet veien. Ja, at fjell kunne splittes og jotner drepes det var jo ikke helt sant. Men for Olav var dumme historier og løgn et virkemiddel lik kamp
Submitted by Warbringer — Apr 26, 2025
Mellom bakkar og berg ut med havet heve nordmannen fenge sin heim, der han sjølv heve tuftene grave og sett sjølv sine hus oppå deim. Han såg ut på dei steinute strender; det var ingen, som der hadde bygt. "Lat oss rydja og byggja oss grender, og so eiga me rudningen trygt." Han såg ut på det bårute havet; det var ruskut å leggja utpå; men det leikade fisk ned i kavet, og den leiken den ville han sjå. Hill nordmann Fram på vinteren stundom han tenkte: Gjev eg var her til evig tid! Og når nordljoset skinner ifrå oven, blir hans stålhjerte fylt med grusomt savn.
Submitted by NecroGod — Apr 26, 2025
Vinterlandet over tinder har dekt Jotunheimen stille sover Kulde og frost nu atter har vekt sitt øde og død landet over Natten gir dens ensomhet ro Den hersker p?sin trone iskald Solen tapper den for sitt blod men vinden hemmer den med sin sval Snødekte nord, jeg tenker p?deg Iskalde frost, gi meg et svar Snødekte nord, du banet min vei Iskalde frost, og natten mørk, men klar Stormer og ras et mektig skue krefter som meg har herdet Igjenfryste sjøer er din frue Livløst har mange sjebner ferdet. Sinne, sorg, fortvilelse, savn Mang en kom inn men aldri ut Nordlyset var deres hjerter i brann men livet deres tok sakte slutt Snødekte nord, jeg tenker p?deg Iskalde frost, gi meg et svar Snødekte nord, du banet min vei Iskalde frost, og natten mørk, men klar
Submitted by Sexy Gargoyle — Apr 26, 2025
Tor med sin hammer drar over Nordens land Der regn, lyn og redsel farer i en orkan Vrede og sinne ses fra Midgards jord Der torden gjaller over fjell, li og fjord Enhver ble kalt til en siste krig Et samlet rike måtte g?ut i strid For Odin, for visdom, ære og tro I Norden skulle bare hedninger bo Vikingens dager ble glemt! Vår kultur og vårt arv ble gjemt! Tiden er inne for ?gjenskape den tid; Tors hjemkomst,Tors hjemkomst for evig Gjallarhornets dype lur durte gjennom skipenes ror Til staute menn som ville kjempe for sitt rike i nord! N?ligger hver eneste by i ruiner Min sjel er i flammer, mitt hjerte det griner Allting er glemt, og svunnet hen Bare spor og drømmer finnes igjen
Submitted by Pestilence — Apr 26, 2025
Se Norges blomsterdal! Farvel du kvalme fangekrok, den ville graneskog er nu s?deilig sval! Tralalalala! Ja, lystelig det er i Nord blant fjell og li og fjord, blant fjell og li og fjord. Hør fjellets stolte foss! Nyss brøt den vintrens bånd og tvang; nu går den fritt sin gang og brummer bass til oss. S?bl?som himlens hvelv fra hyttens dør s?skjelmsk p?klem to øyne titter frem og ler som Frøya selv. Og får vi enn en skur- litt regn gjør bondens åker godt, vi skydde aldri "vått", det er mot vår natur! Når hjem til dont og by vi vende m?fra landets lyst, med "glemmegei" ved bryst, vi synger høyt mot sky: Tralalalala! Ja, lenge blomstre gamle Nord med fjell og li og fjord, med fjell og li og fjord.
Submitted by Lake of Tears — Apr 26, 2025
Om kvelden når det mörkner og alle går til ro da stenger jeg for stall og for låve. Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo. da går vel ogs?du til din kove. Men siden vet jeg ikke at f?tiden til ?g? for i de lange netter da lenges jeg s? Da har jeg ikke sinne til at sove. Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår s?sort og s?alvorlig er ditt öye. Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår det vet du ennu ikke s?nöye. For ennu har vel ingen fått komme deg när. Men over stolen henger dine fattige klär, ditt skjört og dine strömper og din tröye. Det mörkner over veien og hösten stunder til, og tåken den tetner over enge. P?stierne i skogen har mangen en gått vill, og stjernene de stiger s?strenge. Men kan du ikke komme i aften lille venn, s?send et bud og si meg når kommer du igjen. Jeg har ikke sett det p?s?lenge.
Submitted by Dahmers Fridge — Nov 10, 2025
This track is instrumental.
Nor Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal vil tome, Og naar vi først faa blod paa Tand, VI sødt om Frihed drømme; Dog vaagne vi vei op engang Og bryde lænker, Baand og Tvang; For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal udtømmel Hver tapper Helt, blandt Klipper fød, Vi drikke vil til Ære; Hver ærlig Norsk, som lænker brød, Skal evig elsket værel Den vrede livvagsts Vaabenbrag Forklarer trolig Nordmands Sag. Hver ærlig Norks, blandt Klipper fød, Vi drikke nu tll Ære. En Skaal for dig, min kjække Ven, Og for de norske Pigerl Og har du en, saa Skaal for den, Og Skam faa den som sviger! Og Skam faa den som elsker tvang Og hader Piger, Vin og Sang! En Skaal for dig, min kjække Ven, Og for de norske Piger! Og nok en Skaal for Norges Fjeld, For klipper, Sne og bakker! Hør dovres echo raabe: "Held!" For Skaalen tre Gang taker. Ja tre Gang tre skal alle Fjeld For norges Sønner raabe Held! Endnu en Skaal for dig mit Fjeld, For Klipper, Sne og Bakker!
Submitted by NecroLord — Apr 26, 2025
Nor Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skål vil tome, Og når vi først få blod på Tand, VI sødt om Frihed drømme; Dog vågne vi vei op engang Og bryde lænker, Bånd og Tvang; For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skål udtømmel
Submitted by Sexy Gargoyle — Apr 26, 2025
Flaumen går, i Noreg er vår, bjørka sprett i dalom. Dølakar traust og hard rydjer ferdregard. Sjå kor det losnar i alle liom, skreda fer etter bergesidom. Flaumen går, i Noreg er vår, og dølan' er det som rår. Frå fjellet rinn ein bekk så linn mellom stuv og steinar. Av bekker små det vert ei å, fagrast du skal sjå. Høyr kor det i vatnet susar, høyr kor det i fossen brusar! Flaumen går, i Noreg er vår, og dølan' er det som rår. Lita å kan du forstå kor ho fekk slikt mæle? Bekk som rann er vaksen mann. Stans han, om du kan. Ingen mann kan straumen vende. Tømmer og hus det set han på ende. Flaumen går, i Noreg er vår, og dølan' er det som rår. Bykar stram på gata går fram, trur han skal oss lære. Men ikkje eg fær støkk av deg, sjølv eg rår min veg. Bøndan' er ikkje lenger mjuke, husbondsretten, han vil me bruke. Retten er vår, skulda er dår å lyde Noregs kår. Om seint me kjem, så er det med klem. Me vil garden rydja. Bondemål, kvast som stål, gjev ikkje lenger tol. Norsk mål vil me i Noreg hava, ikkje lenger med dansken kava. Bondemål, kvast som stål, gjev ikkje lenger tol. Blankt som gull og mjukt som ull er det norske målet. Som sol på fjell, som blome-tjeld, som fuglesong om kveld. Tusen års rot det hev i landet, tusen år til så skal det stande. Flaumen går, i Noreg er vår, og dølan' er det som rår. Sumar-sol skin på jord, så jonsok-blomen laver! Læt frå koll lur over voll, og dølan' slær på skjold. Av skal ho hivast lurve-hetta! Gullhjelm lyser i morgon-gletta. Læt frå koll lur over voll, og dølan' slær på skjold. Harald verk fjellbonde sterk gjer no andre gongen. Gamalt grjot av kjemperot endå hev manndom og mot. Kome alle, ver med på ferda, så skal det spørjast i vide verda, at Noregs mann gjekk på og vann atter sitt eige land.
Submitted by Immortal — Apr 26, 2025
Seks mine jarlar heime vera, gøyme det gullet balde, andre seks på heidningalando då svinga dei jørni kalde! - Rida dei ut av Franklandet med dyre dros i sadel, bles i luren Olivant på Ronsalavollen. Runde dei opp sine silkje segl høgt i sigalråe, sigla dei ut åt hei'ingslondo i virkevikune ein og tvåe. Arene og ankaret tok inn på kvite sanden: det var Roland, konungafredan, trødde den fysste på land. Slogest dei utpå Ronsarvollen i dagane två og trjå; blåmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljåe. Fram så søkte blåmann-fjødi skygde fyri sole; reddast var ein jamningen bad Roland blåse i hornet. Roland sette luren fyr blogga munn, så bles han i med vreide; ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide. Det var Magnus kongjen, no set han i å gråta: kva tru vantar freden min? No høyrer eg luren låta! Det var Magnus kongjen, skundar han sin fred: daud låg Roland konunga-freden, heldt i han sitt sverd. Heim kom Magnus kongjen. Og settest dei alle traude. skipet var fullt av sylv og gull, og heidningan låg att daude.
Submitted by NecroGod — Apr 26, 2025
Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær. Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn. Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått, Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått! En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg. Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø' hennes kinn. Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått! De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag. Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått. Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå. Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!
Submitted by Celtic Frost — Apr 26, 2025
Per Spelmann han hadde ei einaste ku, Per Spelmann hade ei einaste ku. Han bytta bort kua fekk fela igjen, du gode gamle fiolin. Så kom der ein prest till gards, Han ville ikkje høyre verkjen felespell hell dans. Han halshogga Per og brann opp fela, du gode gamle fiolin. Så ikkje spel på fela di, om presten kjem til gards. Og ikkje dans med jenta di, for dei er alle hans. du gode gamle fiolin.
Submitted by Infernal Flame — Apr 26, 2025
Du landa som lyfter ditt hovud bratt fra ishavet opp med din koite hatt med hoge fjell, der fossar fell Der fossar fell Og storknar i stup Og til jokar spell med hav som stormande syng om strand Det er mitt fagre fedreland For lenge siden en hostdag sa klar og kald Da knarrer knuste i bolgenes brus For de staute sonner au natten viste stjernene vei Og deres skjebne la skjult vindenes sus Hans har er gratt og hans sinn er likesa Hans oyne speiler bare sverd I mange ar har han ferdet pa det hav som en gang far bli hans egen grav Svart natt langt fra fjord Iskaldt vind fra nord Fra Skiringssal i Biken og mot Besterveg ferden og Med seilet heist og arene taktfast i vann For lenge siden en hostdag sa kald og klar Menn faeret av tidens tann
Submitted by MetalElf — Apr 26, 2025
Deep in our heathen hearts, Grows hatred against the Christian foes. I see they increase in numbers, By their lies. threats and terror. Missionaries of the "good cause", It´s our soil on which you step. You better stay away from us, Or else you will regret. Go on and smash other cultures, Which believes in something, you will never understand. Kill children to baptise parent, So people see you´re doing bad while doing "good". Now dragon-ships are ready to battle, and hordes of heathens ready to destroy. The ancient wisdom and glorious knowlegde, shall never be forgotten. Stiklestad will be our destination, Fly your flags now brothers. Nornor... Be with us tonight!
Submitted by NecroGod — Apr 26, 2025