Praesentialis in aeternum
Grådighetens sjelskoldbrann, fra overmot til undergang Lød skingrende med tostemt røst i menneskehetens svanesang Mot dette livets grunne gral av gods og gull grep grådig hånd Mot etterlivets tankeslott av kråkesølv grep grådig ånd Med dårens visshet om de svar ham gitt fra himmelsk tåkefar Djevelens sting var menneskets søm Rød løp elven, stri i strøm Av tårer i profetens drøm Hver stamme, hver sin borg Mann mot mann mot land mot land I krigens råkjeft, tann for tann Blod i brann, fortært forstand Spredt stamme, felles sorg Et øyeblikk var tiden fryst Av iskald flamme, beksvart lys Dødstemt kor av stumme skrik Sang toneløst Et verdenslik
Submitted by Immortal — Apr 26, 2025
Ikke lys og ikke varme Ikke glede, ikke harme Uten ånde, ingen ånd Vissen rose, gravkald hånd Fritt for sorg og fritt for sinne Før et ekko av et minne Ifra landet av i går Flerret falmet sjelesår Tunge drønn fra himmelriket Blyblått blør det hvite skriket Eik i kne for nordvinds sverdegg Kjettinger av vann mot murvegg
Mørke moers myrgrav, vandød vandringsvei i sort En skygge frem fra skyggene, i hedens dimme dis Villvokst villvins piggtrådpanser kranser blodtung port Et fordums festningsverk forlatt; en herjet hednings pris Dør inn til det indre riket Hall i ly av verdensskriket Hyllest til den brente bro Ensom i allmektig ro, mot dysterheten evigtro I veggene sank sinnet inn En tanke ble et trappetrinn Et ildsted sprang fra tankeglør Og sorgen ble en lukket dør, bak flukten inn bak dvalens slør
Submitted by Pestilence — Apr 26, 2025
Tungtrådd trapp opp tanketårn mot tronen ved forstandens Kant Den kronekamp fornuften tapte, ydmykhet og innsikt vant Visshets vei mot evigheten leder blindt i sjelskoldbrann Absolutt er intet, unntatt rammen for din sjels forstand Fornuften tegner tankens kart for viljens makt som sjelens ror Ånden spør hvor mening bor, mens skjebnen går langs stemningsspor Dagene som kom og gikk, blott stemninger i øyeblikk Hva håpet ser er litt mer tid, i fellesskap og ensom strid Håpet bærer intet mer enn viljen til noen dager fler I altets form bor sjelens smed Slik bindes liv til tid og sted Men herav er det ikke gitt At nyslått form gir sjelen kvitt Jeg tenker, altså er jeg Jeg vil, altså blir jeg Her til evig tid
Submitted by johnmansley — Apr 26, 2025
Flimrende erindring av et kreaturs fortapelse Et endelikt i skapelse Fra første skritt av tvebeint beist, en skygge ny En art helt i sitt morgengry Øyet var av samme form, men blikket, det var nytt I stolthet steilt og stødig og i skammens rep forknytt I seg selv å se den annen, i den annen seg selv sett I stammeblodets blodstamme; en felles, indre rett Fra ordene sprang tanken klar, snart mellom folket svevende Fra tankeprakt sprang menneskemakt, og ilden ble holdt levende Muskelkraft fra bålets glør, nå menneskebeistets pels og klør Bak forsvarsverk i flammerødt ble tenkningens tid flammefødt Klaners kamp ble klaners bane; hunger spirer, pesten gror Vandringsferd mot øst og nord, blant nye skygger - nye spor Skogen tok og marken gav; nytrådt feilskritt - nyspadd grav Hver nye stammes blod, et speil, av nye steders nye krav
Submitted by Nargaroth — Apr 26, 2025
This track is instrumental.
One day I saw a man dressed in rags, with a staff in his hand begging for a penny to survive How poor a man can be I gave him hospitality a room, a bed and lots of food to eat Still I hear his last few words "I can never return what you've done but heaven will remember and repay" Fifty years had gone since I saw him I was dying and I'd soon be dead Three angels stood in front of my bed The first one she said to me, don't be afraid I will give you immortality, and grace for your soul The second had eyes of gold, she gave me my wings The third gave all wisdom, an angel could give ...to me [Repeat 1st Verse] I joined with my destiny, eternally I knew I was born again, an angel to be A vision beyond my dreams, called me by name So in devotion I spread my wings, to heaven I had came ...to stay
Submitted by Corpse Defiler — Nov 10, 2025