Blod og kvad

Æsers ættefar, Skaldeguden: Til mørket, siger du gav. Vargens time, ble min siste skumring. Mitt liv var haust, brendt i norrøn jord. Salhuset å sjå, helsar frossen son. For stridsmenns ven eg var til dauden. Blodet flauma, som elva strid. Født til å ende nidingeliv. Striden ofra Odins frende Fallen stridsmann, dei bær på bål. Sjelen stevner mot sin dom, der dauden trår på mannelik.

Submitted by The Void — Apr 26, 2025

Æsene sitt tause Alvar snur seg bort Himmelen falmer Over døende enger Lærads visne greiner Lir tankenes høst Vi treng dei ikkje lenger Hodet bøygd mot sotteseng Vi ber... Gjoll renn seigt og stille Æra forsvinn med det Netter nedover ni i tallet Kroppa flyt med skammen Ned til hel... Ein bitter ulende kulde Eit einsomt stille svik Visdomsbrønnen tapper værda Dei sitt aleine, kalde bleike lik

Submitted by Celtic Frost — Apr 26, 2025