Dismal Euphony
Album • 1996
This track is instrumental.
Når breen gror i Norges dype sår og vinteren med sin kulde den rår Da skal jeg atter heve sverd Ensom, tidløs ferd En grav skal bli for hver av dem dekket av snø og is Svakes legemer vil beve som høstens løv Hardt buen min skal spenne Intet kors vil seire denne kamp... Når solen svinner hen (bak åser) lar han sverdet få sin hevn Og tårer av frost skal bli bitre igjen Følg, med meg (Led meg) gjennom skoger (til et evig rike) Følg, med meg (Led meg) over fjell og vidder av is (til det hinsides slott) Da vinteren kom mørk og kald (med gny) En storm fra nord med snø og frost (påny) Avsides, en dal bak fjell (med sinne og hat) Sverdstorm... Da falnes dogg Flommet i dalen Ulven fikk varmt kjøtt (å ete) Piler gjennom brystet sverd over nakken ilden fra gårder lekte høyt mot himmelen
Submitted by Lake of Tears — Apr 24, 2025
Høyt over kalde tåkers gys steg vakker sang fra alvers sal skogkledde åser i månelys vandret han gjennom ukjent dal I grønne dyp, bak mørke trær langs dunkle stier, slyngende Huldreslått i nattens slør langt der borte, syngende Månen speilte seg i dype tjern i skogen Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden Dype fjorder omkranset av ruvende fjell våket stille i natten Natten løftet sitt tunge ansikt over skogens gripende armer Dens dystre øyne, gråtende stirret sørgmodig i mine.
Submitted by Pestilence — Apr 24, 2025
This track is instrumental.
I dette savn dine øyne når meg Du ser meg gjennom lys og dimmet mørke Slik en endeløs reise fra min sjels uendelighet Vil dette bli en reise fjernt hinsides alt liv? Ingen tegn meg skjenkes men fortsatt leder du meg Jeg faller, vil ikke be Til sist, i uvisshet legger du meg ned på dysterhetens sletter Mine øyne vil aldri være blindet igjen Han faller, uten tale I hans taushet lar jeg ham synke ned på de å så dystre sletter I hans sjel, en fred Talte trolldoms ord slynges hen til dybdene ved dette ensomhetens øyeblikk
Submitted by Celtic Frost — Apr 24, 2025
"Ekko i det høye fjell hvem er du? - Hvorfor skjuler Du ditt ansikt? Hvorfor svarer Du og skremmer meg med mørkets gru?" En gang på sin ville ferd kom han til en kroket sti over stygge bratte uren Tåker svevde tunge, bleke om de klamme klippevegger. Ensom i den dype dal sorgen strømmer inn med velde Kalde, klamme tåketårer dryppet stilt fra svarte fjellet Høyt til taket, trangt til veggen, triste toner klinget dypt. Ensom, ensom var hans sjel, ensom i den tause dal. Selv i fjellets dype hule fantes ingen fred og glemsel, graven var for stor og vid. Tungt han bar ei bør av lengsel mot mørknede sjelers sal. Opp imot i nøkne vegger skrek det fra hans bleke ansikt: "Er da livet bare sorg?" Tungt ifra det mørke gjemme svarte der en lukket stemme: "Bare sorg". Stille Ser dine tanker Et bad i tåke og blod Del mitt kjaerlighets ingenting Jeg er bare månens, den erneste Smak mine ord Sirkelens åpning har fredens uro Jeg famler bak lyset Jeg klatrer i garnet som er grått Av grå tåke på solens rygg
Submitted by Warbringer — Apr 24, 2025
En sigende tåke hang i slørete strimler langs bergveggens kam Et øde frostrike lå for mine bare føtter spir av is, is av livets kilde Langt borte, bakom fjerne skrik langt borte, som fra en gammel drøm hvisker en sorgelig stemme gråter en forlatt stillhet Alle porter bak ham stenges alt er frossent og dødt Skodda siger over land inn fra øde hav Mørke omriss tårner seg opp skjult i tåkedisen (kulde, ingen sang) Det dunkle slottet Moria ruver drott mot himmelen (frost, kan ei fryse) Jeg løfter hendene opp mot blanke spir øynene trøtner, jeg siger på kne kulden, min sjel den frir Vest, over breen Det siste solgull på norske fjell synker i dyp en grav Ser det siste lyset forsvinne ned i isriket Fullmånen stiger over meg stridende inn i herredømmet til den døende sol som blir blekere og blekere Den store lampe slukkes så stilt natten følger på kveld Dysterhetens rike venter der i mørkskodda, over et gjel "Dauden kjem"
Submitted by Infernal Flame — Apr 24, 2025
This track is instrumental.
← Go back to Dismal Euphony