Stormblåst

Glinsende månelys ovenfor driver Frostlagte stier viser vei Svarte sjeler farer henover natten Inn gjennom skodde heim Alt har svartnet Alt lys er svunnet hen Lødig trer vi nå inn i Riket I minne om at våre spor blir fulgt Omgitt av sorgens dis Skrider ferden frem Som en skare av likkledde skrømt Vandrer vi jervens hjem Brisen fører oss over norske myrer Forbi hver en tåkegrend Med hatet i våre harme sinn Reiser vi for aldri å komme igjen

Submitted by BloodShrine — Apr 24, 2025

Kom unge bror Skjenk oss din rene ungdom Legg ditt liv i våre hender Kjemp vår krig med oss La vare sorger formørke ditt sinn La din sjel slites Føl natten som legger seg rundt deg Glem all kjærlighet Ingen tårer skal fylle dine netter Tre inn i broderskapets ring Ingen svakhet skal du finne i din sjel Styrken skal vandre ved din side Kom Del ditt hat med oss Forlat ditt svake legeme La deg ei forvirres av vakre ord I Døden finnes all makt

Submitted by Sexy Gargoyle — Apr 24, 2025

Følg, følg etter Til Ondskapens hall vi drar! Der det vendte kors pryder ferden! Av Mørkets Allmektighet! På kristi flesk vi spytter! La det råtne! Et symbol på godhetens bortgang! Et skuespill der endes! Bring frem vårt indre sinne! Vis veien for vårt hat! Skjend guds sjeler til evig pine! I Ondskapens paradis er de dine!

Submitted by Celtic Frost — Apr 24, 2025

This track is instrumental.

Is this song not instrumental?

Min sjel den glødet Og mitt sinn det lengtet Etter å få fatt i en kristen faen I det kalde mørket jeg ventet med vinden Det ulte som besatt av fanden Jeg ventet Åh, som jeg ventet Tiden virket som evig Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n Jeg hevet min knyttede neve Og skrek Svake kristne! Dø i natt! Jeg skal flerre din sjel i to! Du skal føle makten jeg har fått av mørket! Din tid er omme! Også din tro! ...også din tro...! Be om nåde du stakkars faen Og min latter skal atter runge Høyt i nattens kulde Der frosten fryser din siste Tåre... Svake kristne! Du døde i natt! Med et kraftig hugg tok jeg din skalle! En blodig slakt som til syvende og sist hvis stemmer (vil) for alltid i Dødsriket gjalle!

Submitted by johnmansley — Apr 24, 2025

Gjennom tideløse morkne drømmer I fuktig høstvind ober landstrakte vidder Mot Sorias fjellheim Kommer jeg, en fandens ridder Glatt er runen på det høye fjell Gnidd vekk av regn og vind Dragende kraft av ondskap lurer Her ved trollheims muldne grind Fortumlet av dette mørke byggverk Med røvet gull fra lyets pakt Brukt som spott til å senke Deres murer Vi grunder over dette riket Så vakkert fylt med tideløs skumring Som en stjerne i tomsindighetens juv Det bringer frem en nattlig mimring Over tanker fra en vissen tid Drott til himmels er det reist Av tidens endeløse svarte minner Stormblåst ut av det sorte indre Har bergflint rullet fra mo til kneist Undring og angst samler seg i natten I mørket som ruver om spiret For ingen dag kan veien hit Intet lys kan luske frem Der sorg har beseiret alle gleder Og bygd et land på menneskets jord Fylt med isklad prakt og heder

Submitted by Nargaroth — Apr 24, 2025

Stig opp på min trone av bleke lik Fall på kne i ærbødighet foran mine føtter Ta imot mitt kalde kyss på din panne Jeg har lagt veien som fører til Helvete klar Løft deres sverd til kamp, stolte menn La massakren begynne i dag Hogg hodet av hver kristen og voldta deres kvinner og barn Hvert kristne kors du finner skal du vende om Hver en bygning som bærer guds navn skal brende Hver en kristenmanns grav skal vi skjende Hver natt skal du våkne, menneskedyr og kjenne blodhungeren brenne så dypt i deg Hver natt skal du rave som en sanseløs i gaten og utslette hvert et tegn du ser til liv Hør min tale, menneskedyr Mine ord er din fremtid Jeg er Satans legemliggjørelse Jeg er din herre Jeg er ondskapen Jeg er Antikrist

Submitted by Infernal Flame — Apr 24, 2025

I det mørkeste mørke troner jeg I mine slaer trer stillheten frem Faldne engler vokter mine porter I dødsdalens øde skjønnhet Har min sjel vandret vill Mens mørket og sorgen rådet Tentes hatets flammende ild I nattens sorte stillhet Trer mitt tause frem I mørket flammer et likbål Nok en sort sjel har vendt hjem I stillhet følger vi ferden Til vår sorgsvarte bror Og ingen tårer faller Da aske forenes med jord Vi skal all dele hans skjebne Vi skal alle følge vår venn Da Dommedag's klokker ringer Skal vi alle komme igjen For å herske

Submitted by Corpse Grinder — Apr 24, 2025

En høyreist ridder vender hjem Over himmel til himmel på en selvgjort bro Fra den endelige tvekamp mot lysets prest For nå til sist å gå til ro Se der i fjellbrisens indre Hvor dets liv har søkt ly for en sol Som omsider vil mørkne med den evige natt Og hindre en verden i (å) blomstre og gro Se der i øyets satire Hvor rester av godhet jages på flukt Og vindes vekk i en åpen grav Til den siste tenning av lys er slukket Med kraftige hugg i menneske skaller Frydes den rytter i årvåken dis Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne Skottende på en jord dekket i is Over utallige faldne menn Som sådde livets spirende korn Streifer han vekk fra den siste krig Den mektigste fyrste, den blodige torn

Submitted by Sexy Gargoyle — Apr 24, 2025

Hengitt er vi Til Mørkets keiser Den allmektiges kraft (Som) Fører vårt sinn I kamp Mot godhet og løgn Dog fiendens hær er fattig Er den stor Men vi skal ta dem alle Og hente dem inn En etter en Det håp de ser i gud Skal forsvinne i et hav av torner De torner deres falske frelser Engang følte spikret i sin skalle Himmelen skal rakne Og en fandens torden skal buldre å brake Hans krefter vil røyne Der Mørkets front Beseirer lystes pest Øyne vil renne i sorg Når de innser (at) deres gud ikke lenger kan hjelpe Det håp de så i gud Er svunnet og vekk for alltid De følger nå sin falske felser Som fortsatt er bærer av en krone Med torner Men konge ble han ikke

Submitted by Corpse Grinder — Apr 24, 2025