Dimmu Borgir
Album • 1994
Vårt hat skal vinne Vår ondskap skal gro Og feste seg i unge sjeler Den siste krig skal vi vinne Og de godes blod skal falle som regn Våre sorte sjeler skal samles Vi skal råde over kaos og evig natt Vi skal glemme de kvinner vi kalte mødre Og utslette alt som gir liv Et rike skal reise seg Fra asken av brente hjem Der kun en herre hersker Vi hyller deg Satan de sterkes konge Din tid er kommet
Submitted by BloodShrine — Apr 24, 2025
Når årene fryser til is Og blodet ikke lenger strømmer Når du gjennom tåke driver Du ikke lenger om livet drømmer Ingenting er her hvitt Ingenting er her grønt Kulden hele min sjel har tatt Mine øyne finner her lenger ikke noe skjønt I månetåken fortæres alt Du stopper ikke før målet er nådd Instinktivt du døden lever Korn av ondskap blir sådd Etter en øde og vissen plass du leter For din reise er nå slutt Nå når de enslige svaler ikke lenger kvitrer La ikke sirkelen bli brutt
Submitted by Corpse Grinder — Apr 24, 2025
Langt om lenge etter stormens blest Når Tidevannets brekninger slår hardt mot strand Har snart alle skogstjern frosset Og snø dekket hver en fjelltann Stridfelt kriger traust han var Som satte sin fot her i gammel tid Vandrer hen til dødheimsgard Etter sin bane i storgildt strid Jeg reiser over bleknede blåners land Ovenforlatt på dunkel jord Over hav hvor fedres kamp har seiret Norske hav En skumrings fjord Reisen gjennom dimmen er grå For meg En skald av forfars liv Jeg reiser over bleknede blåners fjell Inn i en grånet natt Jeg reiser over bleknede blåners fjell Og her i mørket er jeg forlatt Snart har snø tynget hver en gren Snart har kong vinter beseiret jorden Her hvor de gamle en gang falt til marken For å legge den øde Og gjøre den ren Over bleknede blåners fjell jeg drar I vindens dunkle daudmannskor Over land hvor fedres kamp har seiret Hvor vikingsverd satte dype spor
Submitted by Finntroll — Apr 24, 2025
Svunne tider på jotuns vei Der over høye klipper og fjell Har merket den med støv og aske Fra den gang alders hirder Vandret på disse kanter Her gandviks bergtroll trampet frem I ondt og stort et tussefølge Hvor ferdafolk fant stor en visdom Om landets skogsliv og mørke sider Her på stien som bukter seg uendelig frem Mellom berg vhor de vanskelig fremdeles Kan øynes i horisontem Så storslått det må ha vært Og speide ut over alt dette Og vandre så alene og fri En høstkveld i en kald og lett tåke Slik som mange før meg har opplevd Og som mange før meg har verdsatt Men minner blir glemt av tidens gang Og lite er her som det engang var Her som ellers har blader visnet Men falt ned på en forfallen jord Hvor drømmer og liv har dødd ut Men hanskje bak en sten Eller bak en gammel busk Sitter fortsatt......... hmm Og venter
Submitted by Cyberwaste — Apr 24, 2025
This track is instrumental.
Våre tårer er frosset Vår sjel er lenket Vårt hat er blodig rødt All glede er svunnet All latter er forstummet Og alt liv skal endelig dø I et goldt og øde landskap Skal vår sorte horde tre frem Vår herre skal stige opp for all tid Reise sitt rike igjen Vår kamp skal belønnes Våre navn skal prises Vårt sinne skal drukne glede Og all kjærlighet skal evig på tapt All moral skal forkastes I det helvete vi har skapt Nå er tiden kommet Vi har knust de godes ord Må vi for all tid bli herskere på denne jord
Submitted by Grave666 — Apr 24, 2025
Endeløst du kriget på steppene Nådeløst du herjet i fjellene Du tok dine seire med storm Knuste fjenden ved din hånd Åh, Attila, gjør meg til din tjener Åh, Attila, ta meg til din hær Du levde i mørke Du vandret i sorg Du plyndret med stål til hest En stolt og stridig konge Som erobret hver en borg For så å heise fanen til fest Attila, hunnernes konge Krigenes herre vår far Du hentet din styrke fra mørket Og på tokt med deg jeg nå drar
Submitted by VladTheImpaler666 — Apr 24, 2025
Han som våker i hvert berg og hver grotte Og hersker den likbleke grav I stille, dype og landstrakte hav Før min sjel på den sorte vei Den mørklagte snøkledde sti Befølt av din makt med trær og med torner Der jeg rir inn i skogen forbi Han som vandrer over alle land Han som bor i hver skog Han som svinger sitt sverd i natten Over en beksvart jord Forbi dine sønner edle og forlatt Dine fingre av mose og bark Forbi og inn mellom nattens porter Til en blodig og dødsherjet mark
Submitted by Iron_Wraith — Apr 24, 2025
← Go back to Dimmu Borgir