Transilvanian Hunger

Transilvanian hunger cold, soul Your hands are cruel... to haunt, to haunt The mountains are cold... soul, cold Careful pale, forever at night Take me can't you feel the call Embrace me eternally in your daylight slumber To be draped by the shadow of your morbid palace Ohh, hate living... The only heat is warm blood So pure... So cold Transilvanian hunger Hail to the true, intense vampires A story made for divine fulfillment To be the one's breathing a wind of sorrow Sorrow and fright the dearest katharsis Beautiful evil self to be the morbid count A part of a pact that is delightfully immortal Feel the call freeze you with the uppermost desire Transilvanian hunger, my mountain is cold So pure... Evil, cold Transilvanian hunger

Submitted by The Void — Apr 24, 2025

Over fjell og gjennom Torner Gjennom den Onde dunkle Skog Dø som en Kriger, Hodet pa eit tre Skjaer i kjøtt, Nåler dype i huden ned Ravners nebb i Blod vi fratse Efter Slaget har holdt sted Pansrede kropper i Grusom kamp Økser plantet, Sjeler led Kolde Sverd som huden apner Hår som lukter friskt av blod Den Norrøne Rase må Slakte den andre Nar blåmenn dunker for tungt pa var dør

Submitted by BloodShrine — Apr 24, 2025

Tåken tetner Mørket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller Her ute i Dyrets domene gjennomen dyster, Gusten Skog engler løper, engler flyr vekk fra min egen kirkegaard Jeg står under en kald vind. Taken letter fra englers flukt Jeg drikker fra Manens Kalde, Bleke lys og hyller Satans sol En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel En himmel av Daudinger Tortur og Hat Taken tetner Mørket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller La meg for evig tjene de toogsytti evig falne I den Kolde Mørke brønn av de Slue sorte Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald NAR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE Taken tetner Mørket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller

Submitted by Iron_Wraith — Apr 24, 2025

Kan du øyne Slottet i det fjerne Og dets lystige, skralende fest Par som danser, par som ler Par som svømmer i uaktsom Synd Og under den sol som dom (de) sorte tilber Feirer de nyar med festing og tull En skammelig Synd som Guder anser Som andelig makkverk fra de Svakes hull Og hullene er graver Som bare er for dem Med andelige nåler Som for alltid... Vil pine alle lem Kan du øyne Slottet i det fjerne Fra din mørke, Grimme hule Sa kan du hate i tusen ar - Fryde deg over den smerten de får

Submitted by Iron_Wraith — Apr 24, 2025

Nåberg reiste seg, naer ved Mannaheimens garder Økstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest ingen drog til byen, uten lanse og til hest I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre I dag synges kun de sanger, som skal gjore morgendagen bedre Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste Svik og løgn har fatt sin plass, i Midgard jotnenes palass En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt Han var enøyd, høy og tynn, og pa sitt hode bar han hatt Ensom mann han vandret, over bivrost en kald morgen Han ristet pa sitt hode, over menneskenes tap For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel for de vandret nor og ned, for de råtnet i Hels fred

Submitted by Corpse Grinder — Apr 24, 2025

Ien gammel ask - hang en Nåkald gubbe Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned Ingen for dithen - for a hugge liket ned For ingen kunne vite - hvorhen hengingen fant sted Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass Han ankom iført Brynje - til et storslatt Grimt Palass Tusen år var gatt - siden forrige mann kom dit De gråt av Dyster glede - da en sønn kom endelig Nor for det Trolske gapet - var en Tåkeheim dypt ned Rekker av Nors sønner - vandret dithen nor og ned Ingen manglet Grav - og ingen manglet sønner For de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger Kun få av vaktens barn - kom til Farens rike råd for listig svik blandt dem - førte flestemann dypt ned Dog kan man høre sangen - hver en Hedensk gammel høytid For ja enna festes det - blandt De Trofaste Ods Sønner

Flittermice of Eld unveiled at the plenilune Fordone by mournful rest now seeking to be fed again Rising terrestrial power umbraged by celestial light That shineth forth from the palace of god - the palace of no return Flittermice of Eld they peer into the morrows They peer the yesteryears as those are coming back Beholding the son recrucified, beholding gods race browbeaten Beholding the devastation of all morals built by them Flittermice of Eld they fly to blaspheme Yehova and to build the temple (of the) damned on once holy pleasure ground A fare to rise the flag (of Satan), to desseminate the races To build the hall of battle and to live in eternal strife Flittermice came forth from the land beyond the forest Multifarious winged black creatures slew the angels (up so) high Devastation, blasphemy, desecration, unholy He Who burned the face of god with the eye of Our Master

Submitted by The Void — Apr 24, 2025

En Grind stod åpen, en rytter viste seg En Kald Tåke hadde lagt seg over marken Ni Svarte hester, og ni armerte menn Et øye stirret Olmt ned fra et flagg Stillhet senket seg, da følget stoppet opp De stoppet i en sirkel rundt en stein Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram For Steinen var en tanke fylt av Kraft Stjerner pa en himmel, som aldri faller ned Lysglimt i en natt som varer evig Tusen Kalde Vintre, med kun Kulde og Forakt Det finnes ingen sommer uten Vinter I en Gammel Skog, hvorhen troll og tusser vandret Var en stein som rørte seg og ble til liv Ni armerte menn, på ni grå stolte hester Bar en fane hvorpå Øyet viste seg Ihver en natt er et nytt mørke Ihver en Vinter fryser jeg Men dog Aldri skal jeg grate For Stolt red jeg jo dengang Ut av den dype skogen

Submitted by NecroLord — Apr 24, 2025