Othila
(<em>Instrumental</em>)
Submitted by Corpse Defiler — Jul 05, 2026
Snø faller Og alt som døde I høsten Stedt til hvile Omgitt av ensomhet Rike så enorm Uten noen Men ikke alene Slottet av trær Vakkert og kaldt Frosset i tiden Som jeg alltid husker Min skog av trøst Omfavnet av hygge Står i evig vinter For alltid Dypt inne i min skog På veien som jeg alltid reiste Igjen og igjen I stillheten og ensomhet En tunnel av trær Omslutter meg En labyrint av et Utemmet land Suser forbi Jeg går Raskere og raskere Alt står her frosset i tiden I hjertevarmende nostalgi Synker jeg Dypere og dypere Alltid beskyttet I mitt slott av is I mitt rike så kaldt
Submitted by Corpse Defiler — Jul 05, 2026
I min fars land Med familie sammen Som alltid Sikkerheten av barndom Visner bort Nå kommer et liv så tomt Fanget i syklusen Av monotoni Hva vil jeg bli? Fri til å gjøre hva jeg vil Som mor altid sa Her er jeg sikker Men det er ikke Derfor jeg lever Jeg må gå Jeg drar fra varmen av mo Jeg skal aldrig glemme Så langt jeg går Gjennom livet Hjem er alltid hjem
Submitted by Corpse Defiler — Jul 05, 2026
I onde fjell reiser jeg Gjennom et iskaldt landskap Hvor vindene hvisker Om gamle minner Av et land fortapt i tiden Det som engang var Et liv som jeg aldri skal få Jeg tenker på et land av prakt og heder Og på frosne fjell så evigblå En tid som aldri var Et land som alltid er En tid som alltid er Et land som aldri var I onde fjell
Submitted by Corpse Defiler — Jul 05, 2026
Og mannen han gjekk seg i veda skog hei fara i veda skog Då sat der ei kråka i lunden og gol Hei fara faltu riltu raltura Mannen han tenkte med sjølve seg hei fara med sjølve seg Skal tru no den kråka vil drepa meg? Hei fara faltu riltu raltura Og mannen han spente sin bøge for kne hei fara sin boge for kne så skaut han den kråka, så ho datt ned Hei fara faltu riltu raltura Så flådde han kråka og lema ho sund hei fara og lema ho sund ho vog innpå seksten og tjue pund Hei fara faltu riltu raltura. Og kjøtet han salta i tunner og fat hei fara i tunner og fat og tunga han hadde til julemat Hei fara faltu riltu raltura Av skinnet så gjorde han tolv par skor det beste paret det gav han til mor Og nebben han brukte til kyrkje-båt som folk kunne sigla på frå og åt Og munnen han brukte te mala korn og øyro han gjorde til tutar-horn Av augo så gjorde han stoveglas og nakken han sette på kyrkja til stas Og den som kje kråka han nytta så han er ikkje verd ei kråka å få
Submitted by Corpse Defiler — Jul 05, 2026
I min fars land Med familie sammen Som alltid Sikkerheten av barndom Visner bort Nå kommer et liv så tomt Fanget i syklusen Av monotoni Hva vil jeg bli? Fri til å gjøre hva jeg vil Som mor altid sa Her er jeg sikker Men det er ikke Derfor jeg lever Jeg må gå Jeg drar fra varmen av mo Jeg skal aldrig glemme Så langt jeg går Gjennom livet Hjem er alltid hjem
Submitted by Corpse Defiler — Jul 05, 2026